Hopp til innhold

Termiske droner fant nesten alle elgene i gunstig vintervær

Aerial view of a bull moose walking across snow
Naturvern · Forvaltning

Droner med varmekamera fant nesten alle elgene (Alces alces) som var til stede under svenske forsøk i kaldt, overskyet og rolig vintervær. Resultatet viser at droner kan være svært effektive til å anslå elgtetthet, men forskerne fant også at vær, skogstruktur og hvor samlet elgene står i landskapet har stor betydning for hvordan tellingen må legges opp.

Studien ble gjennomført på oppdrag fra Naturvårdsverket og testet både automatiske rutenettflygninger og manuelt styrte droner i tre områder i Nord- og Midt-Sverige. Forskerne gjentok flygninger, sammenlignet erfarne piloter og brukte GPS-merkede elger for å kontrollere om dyr som faktisk befant seg i telleområdene ble oppdaget.

Nesten alle elgene ble funnet i gunstig vintervær

Under de gunstige vinterforholdene i feltforsøkene var oppdagelsessannsynligheten nær 100 %, og alle GPS-merkede elger som var innenfor de undersøkte områdene ble funnet. Manuelle og automatiserte flygninger ga svært like resultater, og tetthetsanslagene fra dronene samsvarte med uavhengige anslag fra andre overvåkingsmetoder der slike sammenligninger var mulige.

Nødvendig arealdekning avhang av hvor samlet elgene sto

Hvor stort areal som må dekkes, avhenger av hvor klumpet elgene er fordelt. Simuleringene tydet på at omtrent 20–30 % av arealet kan være nok til brukbare tetthetsanslag når elgene er moderat samlet, mens opptil 50 % kan måtte undersøkes når dyrene er konsentrert i færre områder. Anslag av kjønnsforhold og antall kalver per ku krever vanligvis enda større utvalg.

Det var lettere å finne elgen enn å bestemme kjønn og alder

Det var også lettere å finne en elg enn å bestemme kjønn og alder. Dette kunne gjøres med høyoppløselige zoombilder, men pålitelig klassifisering krevde mer flytid, bilder fra flere vinkler og erfarne observatører. Sollys skaper en annen utfordring: oppvarmede steiner kan ligne dyr i et termisk bilde, mens varme trekroner kan skjule varmesignaturen fra en elg under dem.

Forskerne anbefaler derfor gjentatte tellinger i enkelte prøveområder når forholdene er mindre gunstige. Da kan man beregne hvor stor sannsynlighet det er for å oppdage en elg som faktisk er til stede, i stedet for å anta at hver flygning finner alle dyr. Batterikapasitet og luftfartsregler som begrenser flygning utenfor pilotens synsrekkevidde gjør det også vanskeligere å dekke store områder effektivt.

Rapporten presenterer droner som et mulig supplement til Sveriges eksisterende elgovervåking, ikke som en erstatning. Før dronedata kan brukes rutinemessig i forvaltningen, etterlyser forskerne standardiserte protokoller, opplæring og kvalitetssikring, samt flere tester under ulike værforhold, årstider og skogtyper.

Kilder og bildekreditering

  1. Inventering av älg med drönare: Utveckling av metodik för uppskattning av täthet, könskvot och reproduktion
  2. Drones have potential for moose surveys – but weather can be a limiting factor

Bilde: U.S. National Park Service — elgokse (Alces alces) fotografert fra lufta på snø i Lake Clark National Park and Preserve i Alaska, 2. desember 2010; NPGallery/Wikimedia Commons. Representativt vinterbilde fra lufta, ikke fra den svenske dronestudien. · Public domain · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Forvaltning

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Elg Alces alces Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.