Hopp til innhold

Jegernes observasjoner ga stabile elgindekser, men presisjonen varierte

Kan jegernes observasjoner bidra til å følge elgen i et helt land? En studie av det svenske ÄlgObs-programmet undersøkte hvor godt observasjoner fra jakta kan brukes til å overvåke elg (Alces alces) i elgforvaltningsområder. Forskerne vurderte tre mål: relativ bestandsstørrelse, andelen observerte voksne elger som var okser, og antallet observerte kalver per voksen ku.

Analysen omfattet seks jaktsesonger, fra 2019/2020 til 2024/2025. Jaktlagene registrerte observasjoner på sine sju første jaktdager innenfor den første måneden av sesongen. Relativ bestandsstørrelse ble beregnet som antall observerte elger per observasjonstime. Det gir en indeks som kan brukes til å sammenligne bestandsstørrelse, men er ikke en direkte opptelling av alle elgene i et område. Med den registrerte observasjonsinnsatsen stabiliserte estimatene for alle tre målene seg etter hvert i samtlige undersøkte kombinasjoner av forvaltningsområde og sesong.

Mer innsats ga mer presise estimater

Stabile estimater er ikke nødvendigvis presise estimater. Forskerne vurderte presisjonen ved hjelp av variasjonskoeffisienten, forkortet CV. Den viser hvor mye et estimat varierer i forhold til størrelsen på estimatet; lavere CV betyr større presisjon. For relativ bestandsstørrelse krevde det vanligvis rundt 4 300–6 600 observasjonstimer å nå studiens forvaltningsterskel på CV ≤ 0,125. Norrland trengte generelt mer innsats enn de sørlige regionene.

I løpet av den første jaktsesongmåneden nådde 82 % av kombinasjonene av område og sesong i Götaland denne terskelen for relativ bestandsstørrelse, mot 71 % i Svealand og 50 % i Norrland. En mindre streng terskel, CV ≤ 0,25, ble nådd for dette målet i henholdsvis 95 %, 92 % og 79 % av kombinasjonene.

De demografiske målene var vanskeligere å anslå presist i enkelte områder. I Norrland nådde 48 % av kombinasjonene CV ≤ 0,125 for andelen okser, mens 33 % nådde samme nivå for kalver per voksen ku innen den første måneden. Disse målene krevde også mer observasjonsinnsats for å stabilisere seg enn relativ bestandsstørrelse. Den strengeste terskelen, CV ≤ 0,05, ble sjelden nådd i løpet av måneden for noen av de tre målene.

Stabile indekser er ikke nøyaktige bestandsopptellinger

Resultatene viser hvordan et landsdekkende observasjonsprogram kan gi nyttige, gjentakbare indekser over store områder, samtidig som de viser hvor estimatene er mindre presise. I områder med gjennomgående lav deltakelse kan det ifølge forfatterne være nødvendig å supplere med andre overvåkingsmetoder. Studien vurderte stabiliteten og presisjonen til ÄlgObs-estimatene, ikke om de samsvarer med det faktiske antallet elg eller de nøyaktige demografiske ratene. Indeksene kan derfor bidra til å følge relativ bestandsstørrelse og bestandsstruktur, men bør ikke forveksles med nøyaktige opptellinger.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Elg Alces alces Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.