Nesten to tredeler av 76 tigerlandskap ble klassifisert som utsatt
En studie av tigerens (Panthera tigris) leveområder i Asia fant at menneskelig påvirkning og skogfragmentering økte i de fleste av de 76 tigerlandskapene (Tiger Conservation Landscapes) mellom 2000 og 2020. Til sammen dekket landskapene rundt 1,18 millioner km², omtrent 7 % av tigerens historiske utbredelsesområde.
Forskerne brukte to mål på presset på leveområdene. Human Footprint Index samler flere former for menneskelig påvirkning, mens en indeks for skogfragmentering beskriver hvordan sammenhengende skog brytes opp i mindre og mer isolerte områder. De sammenlignet utviklingen i 2000–2010 med 2010–2020. Året 2010 var et naturlig skille fordi Global Tiger Recovery Program da lanserte Tx2-målet om å doble antallet ville tigre innen 2022.
Presset på leveområdene økte raskere etter 2010
Den menneskelige påvirkningen økte raskere i 73 av de 76 tigerlandskapene etter 2010, mens skogfragmenteringen tiltok i 48. Sett over hele 20-årsperioden økte begge formene for belastning i store deler av tigerens utbredelse. Da forskerne kombinerte de to målene, ble 64,4 % av landskapene klassifisert som utsatt.
Utviklingen var samtidig svært ulik mellom regioner, land og områdene der de ulike tigerunderartene lever. Sørøst-Asia skilte seg ut som særlig utsatt: både tigerbestandene og leveområdene har gått kraftig tilbake, og tigeren er allerede lokalt utryddet i Vietnam, Laos og Kambodsja.
Prioriterte tigerlandskap hadde lavere belastning, men forringelsen fortsatte
Studien undersøkte også 29 landskap som var vurdert som særlig viktige for Tx2-målet. Belastningen var gjennomgående lavere der enn i de øvrige 47 landskapene, men forringelsen av leveområdene stanset heller ikke i disse prioriterte områdene. Forfatterne beskriver dette som et misforhold mellom ambisjonene i tigervernet og utviklingen som faktisk skjer i landskapene.
Denne forskjellen er viktig fordi det globale antallet ville tigre økte fra rundt 3 200 i 2010 til omtrent 4 500 i 2022, samtidig som presset på leveområdene fortsatte å øke. Forfatterne understreker derfor at vekst i tigerbestanden og bedring av leveområdene ikke er det samme. Landskap med lavere belastning hadde gunstigere forhold for bestandsvekst, men flere tigre alene forteller ikke om skogene fortsatt er sammenhengende og intakte.
Bestandstall alene er ikke nok
Forfatterne mener framtidige planer for å bygge opp tigerbestander også må følge utviklingen i habitattilstand, skogfragmentering og forbindelser mellom leveområder. Store forskjeller mellom land og underarter betyr dessuten at tiltak må tilpasses nasjonal forvaltning, regionale forhold og grensekryssende landskap, framfor å bygge på én felles løsning for hele utbredelsesområdet.
Trusler
Lignende nyheter
Fire grupper afrikanske villhunder tilbakela 9 863 km, men det ga liten genetisk eller demografisk konnektivitet
GPS-merkede afrikanske villhunder fra Zambia krysset både verneområder og menneskepåvirkede landskap, blant annet på en vandring på over…
Les saken →
Hekkebestanden av jordugle i Vest-Finland falt over 50 % mens grasrike jordbruksområder ble redusert 46 %
Over 47 år i Vest-Finland gikk den lokale hekkebestanden av jordugle tilbake med mer enn 50 %, mens…
Les saken →
Makrellterneegg hadde mer PCB, HCB og kvikksølv enn tjeldegg i 40-årig studie fra Vadehavet
Overvåking fra 1981 til 2023 fant høyere nivåer av PCB, HCB og kvikksølv i makrellterneegg enn i tjeldegg.…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.