Hopp til innhold

Trekkende svarttroster hadde lengre telomerer, men likt antall mitokondrie-DNA-kopier

Young adult male Eurasian blackbird standing in grass

Trekkende svarttroster (Turdus merula) som ble undersøkt på Helgoland, Tyskland, hadde større relativ telomerlengde enn stedfaste fugler, mens antallet mitokondrie-DNA-kopier ikke skilte seg signifikant mellom gruppene. Telomerer er repeterte DNA-sekvenser ytterst på kromosomene som bidrar til å opprettholde kromosomenes integritet og kan forkortes gjennom celledeling og oksidativt stress. Kortartikkelen ble først publisert i Journal of Avian Biology 29. januar 2026.

Forskerne tok prøver av svarttroster under høsttrekket i oktober og november 2019. Fugler som tidligere var fargeringmerket på Helgoland i hekkesesongen og senere ble fanget igjen om høsten, ble klassifisert som stedfaste. Førstegangsfangster uten fargering ble antatt å være trekkfugler. Det endelige utvalget bestod av 80 trekkende og 18 stedfaste fugler.

Trekkfuglene hadde større relativ telomerlengde

Blodprøvene ble brukt til å måle relativ telomerlengde og antall mitokondrie-DNA-kopier. Trekkfuglene hadde signifikant lengre telomerer enn de stedfaste fuglene, mens telomerlengden ikke skilte seg mellom aldersgrupper eller kjønn. Heller ikke antallet mitokondrie-DNA-kopier skilte seg signifikant mellom trekkstrategiene, aldersgruppene eller kjønnene, og det var ingen sammenheng med telomerlengden. I blodcellene bruker forfatterne antallet mitokondrie-DNA-kopier som en indirekte indikator på mengden eller tettheten av mitokondrier, ikke som et direkte mål på mitokondrienes ytelse.

Resultatet gikk imot forskernes forventning om at de energikrevende og oksidative belastningene ved trekk kunne være knyttet til kortere telomerer. De diskuterer flere mulige forklaringer. Trekkfugler kan ha sterkere antioksidantforsvar eller andre egenskaper som bidrar til å beskytte telomerene, og seleksjon kan favorisere individer med større cellulær motstandskraft blant fugler som trekker. Tidligere arbeid på Helgoland fant høyere antioksidantkapasitet hos trekkende svarttroster uten tilsvarende økning i oksidativ skade, og trekkfugler som raster der har også hatt høyere nivåer av kostholdsrelaterte omega-3-fettsyrer i plasma. Verken antioksidantforsvar eller kosthold ble målt direkte i 2026-studien, så dette er foreslåtte mekanismer, ikke påviste årsaker.

Prøvetakingen ga usikkerhet om trekkstatus og tid på rasteplassen

Førstegangsfangster uten fargering ble antatt å være trekkfugler, slik at enkelte tidligere ufangede stedfaste fugler kan ha blitt feilklassifisert. Trekkfuglene som passerer Helgoland kommer dessuten fra et bredt område i Skandinavia og Baltikum, slik at bestandsbakgrunn ikke kan skilles helt fra selve trekkstrategien.

Antallet mitokondrie-DNA-kopier ble målt i blodceller og gjenspeiler ikke nødvendigvis mitokondrienes respons i flygemuskulatur eller annet metabolsk aktivt vev. Forskerne visste heller ikke hvor lenge hver fugl hadde rastet på Helgoland før fangst, slik at ulik restitusjonstid kan ha påvirket cellemålingene.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Molekylærbiologi & biokjemi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Svarttrost Turdus merula Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.