33 etterkommere av geparder satt ut i flere etapper ble selvstendige i Sør-Afrika

Tolv geparder (Acinonyx jubatus) med bakgrunn fra fangenskap ble satt ut gjennom trinnvis reintegrering i sju inngjerdede reservater i Sør-Afrika. Bevegelsesmønster og habitatbruk stabiliserte seg innen seks måneder. Slektlinjene etter de utsatte dyrene omfattet senere 36 unger i første generasjon og 19 i andre generasjon. Av disse ble 33 selvstendige og gikk inn i den forvaltede metapopulasjonen.
Studien fulgte tre hunner og ni hanner som ble satt ut mellom oktober 2019 og mai 2021 etter trinnvis forberedelse. Prosessen gjorde dyrene gradvis klare for et liv i det fri gjennom tilvenning til naturlig føde og fysisk trening, akklimatisering i en inngjerdet tilvenningsinnhegning (boma) og deretter et større rovdyrfritt førutsettingsområde der jaktsevne og kroppskondisjon ble fulgt før full utsetting. Alle fikk senderhalsbånd. Forskerne fulgte bevegelser og habitatbruk sammen med kroppskondisjon, bytteinntak, overlevelse og reproduksjon for å vurdere hvordan dyrene tilpasset seg etter utsettingen.
Bevegelsesmønstrene stabiliserte seg innen seks måneder
Månedlige mål på leveområdestørrelse, overlapp og habitatbruk stabiliserte seg innen seks måneder hos alle de tolv gepardene. Kroppskondisjon og observasjoner av bytteinntak ble også brukt til å følge utviklingen etter utsettingen. Tre dyr døde av naturlige årsaker i den formelle overvåkingsperioden.
Reproduksjonen begynte raskt. Alle de tre hunnene paret seg innen fire måneder etter utsettingen. Da studien ble publisert, omfattet slektlinjene etter de utsatte dyrene til sammen 55 unger i første og andre generasjon, og 33 hadde blitt selvstendige.
Et supplement til den forvaltede metapopulasjonen
Forfatterne beskriver arbeidet som en korttidsvurdering av om geparder med bakgrunn fra fangenskap kan supplere en forvaltet metapopulasjon etter trinnvis reintegrering. I denne studien etablerte de utsatte dyrene stabile bevegelsesmønstre, reproduserte og førte selvstendige etterkommere inn i den viltfødte delen av metapopulasjonen. Studien framhever også tett oppfølging etter utsetting som en måte å måle resultatene og styre den videre forvaltningen av rovdyrene på. Forfatterne understreker at dette var en liten korttidsstudie, og at svikt i senderhalsbånd og ujevn overvåking ga datamangler for enkelte individer.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



