Hopp til innhold

Alle 114 villsvinlevere overskred EUs PFAS-grenser i et tysk datasett

Wild boar in the Bavarian Forest, Germany

En tysk undersøkelse av per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) fant at alle de 114 leverprøvene fra villsvin (Sus scrofa) overskred EUs grenseverdier for PFOS og summen av fire regulerte PFAS. Blant 152 kjøttprøver overskred 19, tilsvarende 12,5 %, minst én aktuell grenseverdi.

PFAS er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier som brukes i mange industri- og forbrukerprodukter. Mange av stoffene er svært persistente i miljøet og kan hope seg opp i organismer; villsvin egner seg som bioindikatorer fordi det altetende kostholdet og plasseringen i næringsnettet kan utsette dem for forurensning fra flere kilder.

Studien vurderte 266 prøver fra flere tyske delstater, hovedsakelig fra 2023. Forskerne analyserte data for PFOS, PFOA, PFNA og PFHxS. Den aritmetiske gjennomsnittskonsentrasjonen av de fire stoffene samlet var 5,18 µg/kg i kjøtt og 448 µg/kg i lever; medianene var henholdsvis 1,24 og 339 µg/kg.

Boksplott av PFAS-konsentrasjoner i villsvinkjøtt med røde linjer som markerer EUs grenseverdier
PFAS-konsentrasjoner i 152 prøver av villsvinkjøtt. Røde linjer markerer de aktuelle EU-grenseverdiene. Figur 1 fra Brossmann, Valentin & Brunn (2026), Environmental Sciences Europe, CC BY 4.0.

PFOS hopet seg særlig opp i leveren

PFOS dominerte i de fleste prøvene og ble særlig sterkt akkumulert i leveren. Medianen for summen av de fire PFAS-stoffene var rundt 250 ganger høyere i lever enn i kjøtt. Selv leverprøven med lavest konsentrasjon overskred EUs grense for summen av de fire stoffene, mens den høyeste målte konsentrasjonen var 3 494 µg/kg.

Boksplott av PFAS-konsentrasjoner i villsvinlever med røde linjer som markerer EUs grenseverdier
PFAS-konsentrasjoner i 114 prøver av villsvinlever. Røde linjer markerer de aktuelle EU-grenseverdiene. Figur 2 fra Brossmann, Valentin & Brunn (2026), Environmental Sciences Europe, CC BY 4.0.

Lever ga de høyeste anslagene for kostholdseksponering

Forfatterne beregnet også kostholdseksponering ut fra EFSAs tolerable ukentlige inntak. Med studiens forutsetninger om forbruk ble terskelen overskredet for 3 av 152 kjøttprøver hos gjennomsnittsforbrukere og for 70 av 152 hos storforbrukere. For lever var tilsvarende tall 106 av 114 og samtlige 114. Beregningene gjelder langvarig kostholdseksponering, ikke en umiddelbar effekt av ett enkelt måltid.

Altötting skilte seg ut som PFAS-hotspot

De tre kjøttprøvene som ville ha overskredet det tolerable ukentlige inntaket hos gjennomsnittsforbrukere, kom alle fra Altötting i Bayern, Tyskland, et kjent PFAS-forurenset område knyttet til tidligere fluorpolymerproduksjon. Der dominerte PFOA flere av prøvene i stedet for PFOS, i motsetning til hovedmønsteret i datasettet. Studien fant også at 51 kjøttprøver lå under EUs grenseverdier, men likevel ville ha overskredet det tolerable ukentlige inntaket i scenarioet for storforbrukere. Lovlig omsettelighet og langsiktig kostholdseksponering er derfor ikke det samme målet. Forfatterne påpeker at den nøyaktige geografiske opprinnelsen manglet for enkelte prøver, blant annet noen butikkprøver, og at ikke alle prøvene derfor sikkert kunne knyttes til en bestemt tysk region.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Annen forskning

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.