Våtmarker hang sammen med mer langvarig rapportering av afrikansk svinepest hos villsvin i Litauen

En studie av villsvin (Sus scrofa) i Litauen fant at afrikansk svinepest (ASF) oftere ble rapportert over flere år i kommuner med større våtmarksareal. Skogdekning hang derimot sammen med færre rapporterte tilfeller. ASF er en alvorlig virussykdom hos ville og tamme griser, og det er derfor viktig å forstå hvor sykdommen fortsatt rapporteres.
Forskerne undersøkte kommunedata fra 2016 til 2022, blant annet ASF-rapporter og antall jaktede og dødfunne villsvin. En kommune ble regnet som endemisk dersom tilfeller var rapportert i minst tre år på rad. Disse kommunene hadde flere rapporterte tilfeller og flere villsvin som var funnet døde enn kommuner i de andre gruppene.
Våtmarksareal hang sammen med rapportering over tid
Større våtmarksareal hang sammen med større sannsynlighet for å tilhøre den endemiske gruppen, flere rapporterte tilfeller og ASF-rapportering over tid. For skogdekning var mønsteret annerledes: Kommuner med større skogareal hadde færre rapporterte tilfeller. Siden dette er observerte sammenhenger, viser de ikke at våtmarker får ASF til å vedvare.
Antallet jaktede villsvin hang positivt sammen med hvor mange av de jaktede dyrene som testet positivt for ASF. Forfatterne mener dette kan gjenspeile hvor mange dyr som ble undersøkt gjennom jakt, snarere enn en effekt av jakt på smitten.
Samlet peker funnene på landskapstrekk som kan bidra til å målrette overvåkingen av ASF. Forfatterne framhever særlig leting etter og testing av døde villsvin som en måte å følge sykdommen på.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



