Danmarks første påviste Usutu-virusutbrudd rammet særlig svarttrost
Danmarks første påviste utbrudd av Usutu-virus hos ville fugler ble dokumentert i 2024, og svarttrost (Turdus merula) var klart den mest berørte arten i materialet. Av 85 svarttroster som var egnet for testing, var 56 positive for Usutu-virus-RNA i hjernevev.
Usutu-virus er et myggoverført flavivirus som hovedsakelig sirkulerer mellom fugler og Culex-mygg. Hos fugler kan det gi systemisk sykdom og høy dødelighet, særlig hos spurvefugler som svarttrost, og viruset har også zoonotisk potensial.
Studien omfattet til sammen 149 døde ville fugler som var sendt inn gjennom nasjonale overvåkingsprogrammer. To flaggspetter (Dendrocopos major) og én rødglente (Milvus milvus) testet også positivt, men med langt lavere nivåer av virus-RNA enn de fleste positive svarttrostene. Alle de 149 fuglene testet negativt for RNA fra vestnilvirus.
Svarttrostene viste det tydeligste sykdomsbildet
Mange infiserte svarttroster var avmagret, hadde dårlig fjærdrakt og tom mage. Vanlige funn ved obduksjon var forstørret milt, blødninger inne i kraniet og blodstuvning i vev, mens meldinger fra publikum ofte beskrev svake eller apatiske fugler og enkelte tilfeller av dårlig koordinasjon.
Sykdomsbildet lignet tidligere Usutu-utbrudd i Europa. Noen fugler hadde også skader, parasitter eller andre avvik, så forskerne kunne ikke fastslå at alle positive fugler døde direkte av Usutu-infeksjonen. Samlet gjorde likevel de høye virusnivåene og patologien viruset til den mest sannsynlige dødsårsaken hos de berørte svarttrostene.
Tre viruslinjer var til stede i Danmark
Sekvenseringen ga 20 komplette Usutu-virusgenomer. Fjorten tilhørte linjen Europe 2, fem Africa 3 og én Europe 3. Alle tre linjene var allerede kjent fra andre deler av Europa.
At tre ulike viruslinjer forekom samtidig, tyder på at det danske utbruddet ikke stammer fra én enkelt introduksjon. Studien kunne ikke fastslå de nøyaktige smitteveiene, men forfatterne mener flere introduksjoner er sannsynlige.
Varmt og vått vær og mye mygg kan ha fremmet utbruddet
Danmark hadde et uvanlig varmt og vått år i 2024, samtidig som Culex-mygg nådde sitt høyeste registrerte nivå siden den nasjonale myggovervåkingen startet i 2011. Forskerne mener forholdene sannsynligvis bidro til at viruset kunne etablere seg og spre seg.
De understreker samtidig at det ikke kan bevises at 2024 var det første året Usutu-virus fantes i Danmark. Svært få svarttroster var blitt testet i årene før, mens viruset allerede sirkulerte i naboland og i områder som besøkes av trekkfugler. Studien dokumenterer derfor det første påviste utbruddet, ikke nødvendigvis virusets første ankomst.
Usutu-virus har zoonotisk potensial, selv om de fleste infeksjoner hos mennesker er symptomfrie. Forfatterne konkluderer med at fortsatt overvåking av ville fugler, mygg og mennesker er viktig, blant annet fordi Usutu-virus og vestnilvirus deler myggvektorer og begge har spredt seg i Europa.
Sykdom, parasitter & mikrobiologi
Lignende nyheter
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Nesten tre av fire trekkende rødvingetroster hadde flått under to milde belgiske høster
Flått ble funnet på 72,9 % av 284 rødvingetroster på sent høsttrekk i Belgia; 12,9 % av 698…
Les saken →
mFISH koblet 16 av 22 kromosomtyper hos rhesusape til ett enkelt menneskekromosom
Kromosommaling med humane prober viste én-til-én-homologi for 16 av 22 kromosomtyper hos rhesusape, mens tre rhesusapekromosomer kombinerte materiale…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.