Hopp til innhold

Ville elefanter brukte 41 gesttyper for å få andre til å flytte seg eller stoppe

Two African bush elephants trunk wrestling in Addo Elephant National Park, South Africa
Forskning · Atferd

Ville savanneelefanter (Loxodonta africana) brukte 41 ulike gesttyper i konflikter med andre elefanter. Gestene var knyttet til to hovedmål: å få den andre elefanten til å flytte seg eller til å stoppe det den holdt på med. Studien fra Addo nasjonalpark og Marakele nasjonalpark i Sør-Afrika fant også flere tegn på at elefantene rettet signalene mot en bestemt mottaker, framfor bare å utføre faste truende bevegelser.

Målrettet, intensjonell kommunikasjon betyr her at et signal brukes for å påvirke atferden til et annet individ, og at signalgiveren tilpasser seg etter om målet blir nådd. Slik fleksibilitet er godt dokumentert hos menneskeaper, men det har vært langt mindre systematisk kunnskap om hvordan ville elefanter gestikulerer til hverandre.

32 handlinger ga 41 gesttyper

Forskerne analyserte agonistiske møter – situasjoner med konflikt, trusler, fortrengning eller konkurranse – og skilte mellom grunnleggende gesthandlinger og ulike gesttyper. De registrerte 32 handlinger som til sammen ga 41 gesttyper, fordi enkelte bevegelser kunne utføres på ulike måter eller med ulik orientering mot mottakeren.

Snabelen hadde en særlig sentral rolle og inngikk i nesten halvparten av gesttypene. Repertoaret omfattet bevegelser med snabel, ører, hode og hele kroppen, i tillegg til fysisk kontakt. Mange gester var ikke låst til ett bestemt budskap, men kunne brukes fleksibelt mot begge hovedmålene.

Blant 168 kommunikasjonshendelser der elefanten oppnådde en respons som passet med målet, endte 134 – 80 % – med at mottakeren flyttet seg. De resterende 34 – 20 % – endte med at mottakeren stoppet atferden sin. Av 33 gesttyper som forekom ofte nok til å sammenlignes, ble 21 brukt mot begge mål, 11 bare for å få den andre til å flytte seg og én bare for å få den til å stoppe.

Elefantene kontrollerte om mottakeren fulgte med

Det sterkeste grunnlaget for å tolke kommunikasjonen som intensjonell kom fra det som skjedde rundt selve gestene. Elefantene kontrollerte mottakeren før de gestikulerte i 97 % av de relevante tilfellene og fortsatte å følge med på mottakeren under 98 %. De fleste gestene ble også gitt når den andre elefanten var visuelt oppmerksom.

Etter en gest ventet signalgiveren vanligvis på reaksjonen. Slik responsventing forekom etter 90 % av de analyserte delene av gestsekvensene. Dersom ønsket respons uteble, fortsatte elefantene ofte å signalisere; utholdenhet i kommunikasjonen ble registrert etter 83 % av de relevante sekvensdelene.

Det er kombinasjonen av disse trekkene som er viktig: elefantene sjekket mottakeren, tok hensyn til oppmerksomheten, ventet på svar og fortsatte dersom signalet ikke ga ønsket resultat. Studien bruker derfor «intensjonell» i en atferdsbiologisk betydning – elefanten ser ut til å rette kommunikasjonen mot et bestemt individ og justere signaleringen etter responsen – ikke som en påstand om menneskelignende språk.

Populasjonene delte mye av repertoaret, men brukte det forskjellig

Elefantene i Addo og Marakele delte 26 av de 41 gesttypene, altså 63 % av hele repertoaret. Begge populasjonene hadde også ni gesttyper som ble brukt særlig regelmessig, men bare tre av disse mest brukte var felles: å spre ørene, slå med ørene og å skyve mottakeren med snabelen.

Selve konfliktsituasjonene var også forskjellige. I Addo handlet konkurransen ofte om vann, mens elefantene i Marakele ofte konkurrerte om siv. Ulike ressurser hang sammen med forskjeller i hvilke gester som ble brukt mest, selv om studien ikke fant noen tydelig forskjell mellom populasjonene i hvor ofte gestene lyktes eller hvor ofte elefantene fortsatte å signalisere.

At mye av repertoaret var felles, samtidig som populasjonene la ulik vekt på bestemte gester, peker mot et fleksibelt kommunikasjonssystem snarere enn en rigid liste der én gest alltid brukes i én situasjon. Studien viser dermed at målrettet gestkommunikasjon hos ville savanneelefanter kan dokumenteres gjennom hvordan signalene rettes, overvåkes og gjentas i sosiale konflikter.

Kilder og bildekreditering

  1. Eleuteri, V., Letrari, A., Bates, L., Hobaiter, C., & Stoeger, A. (2026). Elephant gestural communication during agonistic interactions: repertoire, intentionality, and goals. Animal Cognition.Primary open-access peer-reviewed article published 25 September 2026. Wild African bush elephants in Addo and Marakele used 41 gesture types derived from 32 actions toward two main goals, Move away and Stop behaviour. Audience checking, response waiting and persistence supported goal-directed intentional communication; populations overlapped strongly in repertoire but differed in frequently used gestures and contested resources.

Bilde: To savanneelefanter (Loxodonta africana) som bryter med snablene i Addo nasjonalpark, Sør-Afrika, 28. oktober 2016. Foto: Martinvl / Wikimedia Commons. Representativt bilde fra én av studieparkene; ikke nødvendigvis studiedyr. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Savanneelefant Loxodonta africana Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.