Hopp til innhold

Nedfall fra atomprøvesprengninger bidro mindre til radiocesium hos villsvin enn tidligere anslag

Wild boar in Naturpark Bayerischer Spessart, Bavaria, Germany

Den uvanlig langsomme nedgangen av radiocesium hos sentraleuropeiske villsvin (Sus scrofa) har lenge vært kjent som «villsvinparadokset». Nye målinger fra jord i Bayern i Tyskland viser at nedfall fra atomprøvesprengninger bidrar betydelig mindre til radiocesiumbelastningen hos dyrene enn tidligere isotopbaserte anslag tydet på. Studien ble publisert på nett i Environmental Pollution 27. august 2026.

Villsvin i deler av Sentral-Europa kan fortsatt ha høye nivåer av cesium-137 flere tiår etter Tsjornobyl-ulykken. En del av forklaringen er at de spiser hjortetrøfler, underjordiske sopper som dyrene graver fram. Tidligere forskning foreslo at eldre nedfall fra atmosfæriske atomprøvesprengninger hadde trengt dypere ned i jorden og derfor dominerte i lagene der disse soppene vokser. På dette grunnlaget var bidraget fra prøvesprengninger anslått til opptil 99 % av radiocesiumet i enkelte villsvinprøver, med et gjennomsnitt på 31 %.

De to nedfallskildene har ulike isotopfingeravtrykk

Den nye studien testet denne forklaringen med jordkjerner fra flere områder i Bayern. Forskerne målte hvordan radioaktiviteten fra cesium-137 endret seg med dybden og analyserte forholdet mellom cesium-135 og cesium-137 i utvalgte skogsjorder. Fordi de to nedfallskildene har ulike isotopforhold, kan dette forholdet brukes som et slags fingeravtrykk for å anslå hvor mye radiocesium som stammer fra eldre atomprøvesprengninger og hvor mye som kommer fra Tsjornobyl.

Radioaktiviteten fra cesium-137 avtok med jorddybden, mens isotopforholdet bare viste en svak økning i den relative andelen fra atomprøvesprengninger dypere i jorden. Radiocesium fra prøvesprengninger dominerte dermed ikke i vekstsonen til hjortetrøflene. Forskerne reviderte også referanseverdien for forholdet mellom cesium-135 og cesium-137 i nedfall fra atomprøvesprengninger oppover fra omtrent 2,0 til 3,3. Når referansepunktet for prøvesprengninger ligger høyere, tilsvarer samme blandede prøve en mindre andel fra prøvesprengninger enn med den gamle referansen.

Den nye referansen endret kildefordelingen

Da den reviderte isotopverdien ble brukt på villsvindataene, endret den beregnede kildefordelingen seg tydelig. Det maksimale bidraget fra atomprøvesprengninger falt fra 99 til 52 %, og gjennomsnittet falt fra 31 til 16 %. Samtidig økte det beregnede minimumsbidraget fra Tsjornobyl-nedfall fra 1 til 48 %.

Nedfall fra prøvesprengninger bidrar fortsatt

Resultatet betyr ikke at eldre nedfall fra atomprøvesprengninger er uten betydning. Det viser at bidraget var blitt overvurdert når den tidligere isotopreferansen ble brukt. Den reviderte kildefordelingen bidrar til å forene tidligere motstridende anslag for hvor raskt radiocesium avtar hos villsvin, og avklarer en viktig del av villsvinparadokset.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Annen forskning

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.