Hopp til innhold

Villsvin skiftet fra gressblader til urterøtter da vekstsesongen gikk mot slutten i sentrale Polen

Wild boar among leaf litter and understory vegetation in Kraków, Poland

Villsvin (Sus scrofa) i et skog- og jordbrukslandskap i sentrale Polen endret hvilke deler av skogbunnsplantene de spiste gjennom året. Mageinnhold fra 470 dyr viste at gressblader var særlig viktige om våren og tidlig på sommeren, mens røtter fra urter fikk større betydning mot høsten og vinteren. Studien ble publisert i Animals 28. august 2026.

Dyrene kom fra Spała skogdistrikt i Pilica-urskogen, der skog og jordbruksarealer danner et mosaikklandskap. Forskerne delte året inn i seks perioder etter plantenes sesongutvikling og skilte ut fire typer skogbunnsplanter fra mageinnholdet: gressblader, urteblader, gressrøtter og urterøtter.

Skogbunnsvegetasjonen var en helårsressurs

Skogbunnsplanter var en stabil del av dietten, ikke bare en matressurs som ble brukt i enkelte årstider. Minst én av de fire plantefraksjonene forekom i 82,5 % av alle mageprøvene, og den samlede sammensetningen av gress og urter var mer enn 80 % lik mellom påfølgende sesongperioder. Det som endret seg mest, var hvilke plantedeler villsvinene brukte.

Gressblader toppet tidlig, urterøtter senere

Gressblader var den hyppigst registrerte fraksjonen. De forekom i 82,3 % av prøvene under vårens grønning og i 90,9 % under blomstringsperioden i juni og juli, da unge overjordiske plantedeler var rikelige. Bidraget falt senere i vekstsesongen.

Urterøtter viste motsatt utvikling. De forekom i 37,5 % av prøvene under høstens bladfellingsperiode, mot 15,2 % både under grønning og blomstring. Gressrøtter forble sjeldne gjennom hele året. Forfatterne tolker mønsteret som fleksibelt næringssøk som følger plantenes sesongutvikling og mattilgangen: overjordiske plantedeler er særlig tilgjengelige mens plantene vokser aktivt, mens underjordiske lagringsorganer blir relativt viktigere når vegetasjonen over bakken visner.

Studien undersøkte bare skogbunnsdelen av dietten

Mattilgangen på jordbruksarealene rundt skogen kan også bidra til høstskiftet. Etter innhøstingen blir matressursene på åkrene gradvis redusert, og villsvin kan da bruke skogbunnen mer, der urterøtter fortsatt er tilgjengelige gjennom roting. Studien undersøkte denne delen av dietten og ikke hele villsvinets fødespekter, som også omfatter avlinger, frø fra trær, animalsk føde og andre ressurser.

Resultatet er derfor ikke et enkelt skifte fra planter over bakken til røtter under bakken. Skogbunnsvegetasjonen var en matressurs gjennom hele året, mens villsvinene justerte forholdet mellom blader og røtter etter sesongen. Kombinasjonen av et bredt fødespekter og finjustert sesongfleksibilitet bidrar til å forklare hvordan arten kan utnytte det samme skog- og jordbrukslandskapet året rundt.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.