Beskrivelse
Sporegås (Plectropterus gambensis) er en særegen gås som hører hjemme i våtmarker over hele det subsahariske Afrika. Den er en av de største andefuglene. Hanner når lengder på opptil 115 cm og en vekt på mellom 4-6.8 kg, noe som gjør dem betydelig større enn hunnene. Disse gjessene er hovedsakelig svarte eller mørkebrune med et hvitt ansikt, en hvit mage, og distinkte hvite flekker på vingene. Nebb og ansiktshud er rødt. Deres lange ben og hals gir dem en unik profil. En av deres mest bemerkelsesverdige trekk er sporen på vingene, som brukes til forsvar. Den er også den raskeste flygende andefuglen, til tross for sin størrelse, med hastigheter på opptil 142 km/t. Sporegåsen er ikke nært beslektet med andre gjess, eller andre andefugler, og er plassert i sin egen underfamilie. Den er sannsynligvis mer beslektet med gravgjess eller gravender enn med de egentlige gjessene.
Habitat og nisje
Sporegåsen lever i en rekke våtmarker, inkludert innsjøer, myrer og elver. Den finnes også i landbruksområder og gressletter nær vannkilder. Dietten består hovedsakelig av vannplanter og småfisk, men den spiser gjerne også korn, noe som gjør den til et potensielt skadedyr i ris- og maisåkre. Noen populasjoner av sporegås er kjent for å konsumere giftige blemmebiller, noe som da gjør kjøttet giftig å spise for både mennesker og andre rovdyr.
Hekking
Hekkesesongen for sporegås varierer geografisk, men sammenfaller vanligvis med regntiden. De er monogame og territoriale i denne perioden. Reir bygges nær vann og er laget av siv og gress. Hunnene legger 6-14 egg, som ruges i omtrent 30-31 dager. Ungene er tidlig selvstendige og kan mate seg selv kort tid etter klekking, selv om de blir passet på av begge foreldrene. De blir flygedyktige etter rundt 75-80 dager.
Status
Til tross for trusler som tap av habitat og jakt for kjøtt og egg, gir den brede utbredelsen og store populasjoner sporegåsen en viss sikkerhet. Deres tilstedeværelse i landbruksområder fører imidlertid noen ganger til konflikter med mennesker. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.
Bilder
