Småplystreand

Småplystreand (Dendrocygna javanica) er en liten og langbeint plystreand fra Sør- og Sørøst-Asia. Voksne fugler er omtrent 38–42 cm lange, har et vingespenn på rundt 70–74 cm og veier rundt 520–600 g. Fjærdrakten er varmt brun, med mørkere isse og rygg, kastanjebrun underside og et tydelig kastanjefarget felt rundt overgumpen og halerota.

Hann og hunn ser like ut. Det mørke nebbet, den lange halsen og den oppreiste kroppsholdningen gir fuglen et litt mer gåselignende preg enn mange andre små ender. Arten er mindre og vanligvis mørkere enn brunplystreand (Dendrocygna bicolor), som også har lysere overgump og et annet mønster på kroppssidene.

Småplystreanda er en våtmarksspesialist, men bruker mange typer grunne ferskvannsområder. Innsjøer, sumper, landsbydammer, magasiner, oversvømte gressmarker, rismarker og sakteflytende vann kan alle være gode leveområder, særlig når det finnes flytende eller oppstikkende vannvegetasjon som gir både mat og skjul.

I India er arten standfugl og har et svært stort utbredelsesområde. Bydammer og jordbruksvåtmarker kan huse store flokker dersom vannkvalitet, vegetasjon og trygge hvileområder fortsatt er gode.

Kostholdet er hovedsakelig plantebasert. Frø, korn, vannplanter, gress og annen vegetasjon er viktig, mens vanninsekter, små bløtdyr og andre virvelløse dyr også tas. Fuglene finner mat ved å duppe i overflaten, strekke seg ned i grunt vann og av og til gjøre korte dykk.

Rismarker og andre oversvømte jordbruksområder kan gi både frø og små vannlevende dyr. Siden mye av næringssøket skjer etter skumring, kan en flokk som hviler stille på en dam om dagen fly til andre våtmarker eller jorder for å spise når kvelden kommer.

Småplystreender finner mest mat fra skumring og gjennom natten og bruker ofte store deler av dagen til hvile. I motsetning til mange mer kjente ender setter de seg også gjerne i trær. De forholdsvis lange beina og sterke føttene gjør at de beveger seg bedre på greiner enn de fleste svømmeender.

Utenom hekkingen er småplystreender svært sosiale og samles gjerne i store flokker på åpent vann eller ved våte jorder. Flere hundre fugler kan bruke den samme hvileplassen på dagtid, og de lyse plystrelydene er særlig tydelige når en flokk letter.

Hekketiden varierer med nedbøren og følger ofte monsunen. Parene kan hekke i hulrom i trær, gamle reir etter andre fugler, reirkasser eller tett vegetasjon nær vann. Kullene er gjerne store, ofte omkring åtte til tolv egg, og rugingen varer omtrent tre til fire uker.

Begge foreldrene deltar i omsorgen for ungene. Andungene er reirflyktere: de klekkes med dun, kan gå og svømme nesten med én gang og forlater reiret kort tid etter klekking. De voksne leder dem til gode beiteområder og holder seg sammen med dem mens de vokser.

En studie i Assam fulgte 13 hekkeforsøk mellom 2011 og 2014. Forskerne registrerte blant annet reirtap til gråmungo og så voksne småplystreender utføre en avledningsmanøver der de lot som om en vinge var skadet nær reiret, trolig for å trekke oppmerksomheten bort fra egg eller unger. Hekkesuksessen i de undersøkte forsøkene var 38,5 %, noe som viser hvor utsatte lett tilgjengelige reir kan være selv i ellers gode våtmarker.

Småplystreand er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste og er fortsatt vidt utbredt og vanlig over store deler av Sør- og Sørøst-Asia.

Data fra State of India’s Birds 2025 viser en stabil nasjonal langtidsutvikling i India, med en beregnet endring på omtrent +26,4 %, mens den nåværende årlige utviklingen er praktisk talt flat på omkring +0,01 %. Lokale bestander kan likevel påvirkes av drenering av våtmarker, forurensning, kraftig forstyrrelse og endringer i vannforvaltningen. Evnen til å bruke rismarker, magasiner og bydammer gir arten stor fleksibilitet, men den er fortsatt grunnleggende avhengig av fungerende våtmarker.