Kragegrønndue

Kragegrønndue (Treron phoenicopterus) er en kraftig bygd, hovedsakelig trelevende due fra det indiske subkontinentet og nærliggende deler av Sørøst-Asia. Voksne fugler er omkring 33 cm lange og veier omtrent 226–248 g. Fjærdrakten domineres av grønne og gulgrønne toner, og beina og føttene er tydelig gule. Voksne hanner har gråere isse og en markert lilla-rødbrun flekk over skulderen og øvre del av vingen, mens hunnene gjennomgående er mattere og har mindre tydelig skulderfelt.

Den grønne fjærdrakten gir svært god kamuflasje i trekronene, og flokker som spiser stille i et fruktende tre kan være overraskende vanskelige å oppdage. Arten kan forveksles med andre grønnduer i slekten Treron der utbredelsen overlapper; kombinasjonen av gule bein, hannens skulderfelt og mønsteret på hode og vinger er nyttig ved artsbestemmelse. Stemmen består av myke, musikalske plystrelyder snarere enn den typiske kurringen man forbinder med mange andre duer.

Kragegrønnduen bruker løvskog og åpen skog, kratt, trekledde jordbruksområder, plantasjer, frukthager, parker og bosetninger med mye trær. Fuglene oppholder seg for det meste i trekronene og beveger seg lokalt mellom områder etter hvert som ulike trær setter frukt.

Arten tåler betydelig menneskelig påvirkning så lenge eldre trær finnes til næringssøk, hvile og hekking. Den kan derfor forekomme både i naturlig skog og i jordbruks- og bylandskap med tilstrekkelig tredekke.

Arten er sterkt fruktetende, og fiken og annen myk frukt utgjør en stor del av kostholdet. En studie publisert i 2022, basert på observasjoner ved Pench og Kanha i Madhya Pradesh, dokumenterte også at fuglene spiser de kjøttfulle kronbladene på mahua (Madhuca longifolia). Fuglene klatrer gjennom de ytre greinene og kan henge eller strekke seg i uvanlige stillinger for å nå maten, fremfor å gå ned på bakken for å spise.

Kragegrønnduen har også en viktig økologisk rolle som frøspreder. En studie publisert i 2015 i en fuktig løvskog i India viste at arten var blant de effektive frøsprederne for det storfruktede treet Dillenia pentagyna, fordi fuglene svelget fruktene og transporterte levedyktige frø bort fra mortreet. Slike samspill knytter fruktetende fugler direkte til skogforyngelse.

Kragegrønnduen bygger den enkle plattformen av kvister som er typisk for mange duer, vanligvis i et tre med nok løvverk til å skjule reiret. Begge fuglene i paret deltar i reirbygging og ruging. En studie publisert i 2012 fra Jeypore Reserve Forest i Assam fant hekking fra april til juni, mens en studie publisert i 2023 fra Aligarh i Uttar Pradesh fant hekkestart i mars og nye hekkeforsøk helt inn i juli. Hekketiden varierer dermed tydelig mellom regioner.

Ett eller to hvite egg legges vanligvis. Observasjonene i Jeypore viste at foreldrene byttet på rugingen gjennom dagen, og at rugetiden var rundt 20–23 dager. Etter klekking mater begge foreldrene ungene med næringsrik kromelk som produseres i kroen, før annen føde gradvis får større betydning. Studien fra Aligarh viste også at arten kan hekke godt i sterkt menneskepåvirkede landskap så lenge egnede eldre trær finnes.

Kragegrønndue er globalt klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten er fortsatt vidt utbredt på det indiske subkontinentet og bruker både naturlig skog og trekledde menneskepåvirkede landskap.

I State of India's Birds regnes arten som lav bevaringsprioritet. Oppdateringen fra 2025 viser en langsiktig nasjonal økning på omtrent 171 % og en nyere årlig økning på rundt 3,4 %. Lokalt er arten fortsatt avhengig av eldre fruktbærende trær og egnede reirtrær.