Bengalnattravn

Bengalnattravn (Caprimulgus asiaticus) er en liten, korthalet nattravn som finnes over store deler av Sør-Asia og inn i fastlandsområdene i Sørøst-Asia. Voksne blir omtrent 23–24 cm lange og veier rundt 40–46 g. Fjærdrakten er detaljert spraglet i brunt, grått, svart og gulbrunt og gir svært effektiv kamuflasje mot tørre blader og bar bakke.

En lys til hvit skjeggstripe skiller seg ut i det ellers kamuflerende ansiktet. Hannen har også tydelige hvite felt i vingene og hvite hjørner på halen, mens hunnen mangler eller har langt svakere hvite tegninger. Arten oppdages ofte på lyd før den blir sett: den karakteristiske sangen består av hule toner som øker i tempo mot slutten, ofte sammenlignet med en liten ball som spretter stadig raskere.

Bengalnattravnen foretrekker åpne og halvåpne landskap, blant annet tørr skog, kratt, gressland, skogkanter, plantasjer, hager og jordbruksområder. Den trenger åpne flater for jakt kombinert med skjulte hvilesteder på dagtid.

I dagslys ligger eller sitter fuglen som regel helt urørlig på bar bakke, blant tørre blader eller av og til på en lav grein. Den spraglete fjærdrakten går svært godt i ett med underlaget og gjør hvilende fugler vanskelige å oppdage.

Kostholdet består nesten utelukkende av flygende insekter, særlig møll, biller og vingede maur. Jakten begynner rundt skumringen og fortsetter gjennom natten.

Fuglene gjør ofte korte jaktturer fra bakken eller en lav sitteplass og fanger insekter med det brede gapet. De kan også utnytte konsentrasjoner av insekter langs stier, åpne flater og rundt kunstige lyskilder.

Bengalnattravnen er skumrings- og nattaktiv. På dagtid er den avhengig av stillhet og kamuflasje og blir aktiv kort tid etter solnedgang. De store øynene hjelper fuglen med å oppdage bytte i lite lys, mens det brede gapet gjør det mulig å fange flygende insekter effektivt; den myke fjærdrakten gir stille flukt.

Fuglene observeres vanligvis alene eller i par. Lydaktiviteten blir særlig tydelig rundt hekketerritorier: den akselererende sangen bærer godt om natten og er ofte den enkleste måten å lokalisere en fugl som ellers kan være nesten usynlig på bakken.

Hekketiden varierer gjennom utbredelsesområdet; i India kan den strekke seg fra senvinteren og inn i monsunperioden. Arten bygger ikke et vanlig reir. Eggene legges direkte på bar bakke eller blant tørre blader, der både den voksne fuglens fjærdrakt og de mønstrede eggene gir kamuflasje. To egg er vanlig.

Feltobservasjoner publisert i 2020 fra Gondia i Sentral-India registrerte en rugetid på omtrent 19–21 dager. Hunnen ruget på dagtid, mens begge foreldrene delte på rugingen om natten. De dunkledde ungene kunne bevege seg korte avstander allerede innen ett døgn etter klekking, og tok sin første flytur etter omtrent 25 dager. Begge foreldrene matet og varmet ungene.

Bengalnattravn er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten har stor utbredelse og er fortsatt vidt utbredt i egnede områder med åpen skog, kratt og jordbrukslandskap.

Lokale bestander kan likevel påvirkes av rydding av kratt og åpen skog, intensivert jordbruk, forstyrrelser på bakkehekkeplasser og kollisjoner med kjøretøy der fuglene bruker stier og veier til hvile eller jakt.