Brokadehane

Brokadehane (Gallus sonneratii) er endemisk til India, der arten er utbredt i sør og vest, blant annet i Vest-Ghat og deler av Øst-Ghat, og strekker seg inn i deler av Sentral-India. Hanene kan bli rundt 80 cm lange på grunn av de lange, sigdformede halefjærene, mens hønene vanligvis måler omtrent 38–43 cm. Typisk voksenvekt er rundt 750 g for høner og 965 g for haner.

Hanen har fint mønstret grå og svart fjærdrakt, rød kam og hakelapper og karakteristiske lange nakkefjær med harde gulaktige spisser. Utenfor den viktigste hekkesesongen blir hannene mindre prangende og mister mye av denne dekorative nakkefjæringen. Hønen er langt mer dempet, med brun overside og tydelig svart- og hvitstripet underside. Den nært beslektede bankivahanen (Gallus gallus) har gjennomgående varmere røde og gylne farger hos voksne hanner og mangler brokadehanens karakteristiske gulspissede nakkefjær.

Gallus sonneratii er én av fire nålevende jungelhønsarter. Tamhøns stammer først og fremst fra bankivahane (Gallus gallus), men brokadehane har også bidratt med arvemateriale gjennom senere hybridisering. En studie fra 2008 sporet den genetiske varianten som gir gul hud hos mange tamhøns til brokadehane snarere enn bankivahane.

En helgenomstudie publisert i 2024 analyserte 149 prøver fra alle de fire ville jungelhønsartene og 13 lokale tamhønsraser. Den fant flere andre genomområder som var overført fra brokadehane, blant annet områder knyttet til vekst og cellenes stressreaksjoner. Hybridisering mellom brokadehane og bankivahane er også dokumentert der utbredelsene møtes på det indiske subkontinentet. Tamhønas genom bærer dermed spor av senere genflyt mellom Gallus-linjer, selv om hovedopphavet er bankivahane.

Brokadehanen lever i fuktig og tørr løvskog, skogkanter, bambus, kratt og åpent skoglandskap, fra lavlandet og opp i åsene. Den besøker også jordbruksområder og plantasjer ved skog, men er avhengig av nærliggende dekning for skjul og nattplasser.

Arten er tydelig knyttet til skog og skogpregede landskap gjennom utbredelsesområdet i India. Den er standfugl, og lokal forekomst påvirkes blant annet av skogstruktur, nedbør, mattilgang og tilgang på trygge steder å hvile om natten.

Brokadehanen er en altetende markfugl. Den skraper i løvstrøet etter frø, korn, bær, skudd, insekter og andre smådyr. Kostholdet varierer med årstiden, og bambusfrø kan være spesielt viktige når de forekommer i store mengder.

Mesteparten av næringssøkingen skjer på bakken, der fuglene bruker beina til å sparke til side blader og løs jord. Jordbruksområder nær skog kan også gi tilgang på korn og virvelløse dyr, men nærliggende skogdekning er fortsatt viktig som skjul.

Brokadehaner er dagaktive og beveger seg ofte gjennom leveområdet i små grupper, gjerne nær tett skjul mens de søker mat i mer åpne partier. Om natten hviler de oppe i trær og går ned på skogbunnen igjen etter daggry. Gruppesammensetningen endrer seg gjennom året; voksne haner kan følge flere høner, mens ungfugler holder seg sammen med høna etter klekking.

Ved fare løper fuglene ofte raskt inn i tett vegetasjon, men de kan også lette brått i kraftig, rask flukt og søke opp i nærliggende trær. Lydkommunikasjon er tydelig: hanene har kraftige rop som bærer langt, mens roligere kontakt- og alarmlyder hjelper fuglene med å holde kontakt i vegetasjon der de lett mister hverandre av syne.

Hekkingen foregår hovedsakelig fra februar til mai i store deler av utbredelsesområdet, men tidspunktet varierer med lokalt klima og nedbør. Paringssystemet kan være polygynisk, det vil si at én hane kan pare seg med flere høner. Under kurtisen roper hannene kraftig og utfører visuelle oppvisninger der kammen, hakelappene, de dekorative nakkefjærene og den lange halen fremheves.

Hønen lager et skjult reir på bakken, vanligvis en grunn fordypning foret med blader og fjær. Kullet består vanligvis av 4–6 egg, selv om større kull er dokumentert, og rugetiden er cirka 20–21 dager. Kyllingene er reirflyktere – de klekkes relativt velutviklede, forlater reiret kort tid etter klekking og følger hønen mens de lærer å finne mat.

Brokadehane er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. State of India's Birds 2025 beregner en langsiktig nasjonal endring på +0,75 %, med et usikkerhetsintervall fra −25,69 til +36,28 %, og en nyere årlig endring på +2,88 %, med et intervall fra −0,19 til +5,95 %. Begge intervallene krysser null, så ingen av periodene viser en tydelig nasjonal trend.

Tap og forringelse av leveområder, jakt for kjøtt og handel med dekorative nakkefjær er fortsatt lokale belastninger. Hybridisering med tamhøns eller bankivahane kan også påvirke den genetiske egenarten til enkelte bestander, selv om arten fortsatt er vidt utbredt innen sitt indiske utbredelsesområde.