Brednebbkolibri

Brednebbkolibri (Cynanthus latirostris) er en liten og sterkt farget kolibri fra Mexico og det sørvestlige USA. Voksne fugler er omtrent 8–10 cm lange og veier bare 3–4 g. Hannene er metallisk grønne med intenst blå strupe og et bredt rødt nebb med svart spiss. Hunnene er grønnere på oversiden og grålige under, med en hvit stripe bak øyet og mørkere nebb.

Mesteparten av bestanden finnes i Mexico. Arten når USA hovedsakelig i sørøstlige Arizona og sørvestlige New Mexico, der den er en karakteristisk kolibri i skogkledde ørkencanyoner og elvenær vegetasjon.

Artsavgrensningen hos brednebbkolibrien har endret seg etter hvert som isolerte bestander i Cynanthus-komplekset er blitt vurdert på nytt. To bestander som tidligere ble regnet til C. latirostris, anerkjennes nå som egne arter: smaragdkolibri (Cynanthus lawrencei) på Tres Marías-øyene og turkiskronekolibri (C. doubledayi) i sørvestlige Mexico.

Dagens artsavgrensning av C. latirostris har dermed en smalere meksikansk utbredelse enn i mange eldre felthåndbøker og utbredelseskilder. Tre underarter står igjen innen arten slik den avgrenses i dag.

Brednebbkolibri bruker et bredt spekter av habitater. I USA hekker den hovedsakelig langs bekker i fjellcanyoner med platantrær, popler og vier, vanligvis i lavere og mellomliggende høyder. I Mexico finnes arten fra lavlandets tornekratt og tropisk løvskog til fjellcanyoner, ørkenkratt, hager og andre blomsterrike områder.

Etter hekkingen kan enkelte fugler bevege seg høyere i terrenget for å følge senere blomstring. Arten bruker også menneskepåvirkede områder der det fortsatt finnes blomstrende vegetasjon, trær og egnet skjul for reir.

Nektar er den viktigste energikilden. Små insekter og edderkopper gir nødvendig protein og andre næringsstoffer, særlig til ungene.

Brednebbkolibri besøker et stort antall blomster, blant annet agaver, ocotillo, ørkenpil og mange andre rørformede blomster. Den lange tungen samler nektar raskt mens fuglen svever eller sitter kort nær blomsten. Små insekter og edderkopper fanges i lufta eller plukkes fra vegetasjon og spindelvev.

Individer kan forsvare særlig gode blomsterområder eller fuglematere mot andre kolibrier, men intensiteten i territorieforsvaret varierer med årstid og hvor lett maten er tilgjengelig.

Ikke alle næringsområder forsvares. Fuglene kan også følge en fast rute mellom spredte blomster og besøke dem på nytt etter hvert som nektaren fylles opp, en strategi som kalles traplining.

Bevegelsesmønsteret varierer gjennom utbredelsesområdet. Mange fugler i Mexico er standfugler eller gjør lokale og høydemessige forflytninger, mens store deler av bestanden som hekker i USA trekker sørover etter hekkingen.

Etter hekkesesongen kan fuglene også flytte høyere opp eller rundt i landskapet for å følge blomstringstopper før de lengre trekkbevegelsene begynner. Denne kombinasjonen av trekk og kortere sesongbevegelser gjør at arten kan følge svært variable nektarressurser.

Hannen tar ingen del i reirbygging, ruging eller ungeomsorg. Under kurtisen svever han foran hunnen og flyr gjentatte ganger fra side til side i en pendellignende bue, noen ganger etterfulgt av en bratt stigning og forfølgelse. Hanner kan også vise seg fram nær hverandre i små, løse spillgrupper.

Hunnen velger reirplass og bygger en svært liten skål av barkstrimler, gress og blader, foret med myke plantefibre og bundet sammen med edderkoppsilke. I USA plasseres reiret ofte på tynne, nedhengende greiner nær bekker. Der forsøkes ofte to kull i løpet av en sesong, med hekking fra omtrent midten av april og inn i august.

Kullet består vanligvis av to hvite egg, men tre er også registrert. Den nøyaktige rugetiden i naturen er dårlig dokumentert, men anslås til omkring 15–19 dager. Ungene klekkes hjelpeløse og blir i reiret i omtrent 20–26 dager. Feltobservasjoner tyder på at hunnen kan fortsette å mate dem i ytterligere 7–14 dager etter at de har forlatt reiret.

Brednebbkolibri besøker gjerne hager og kolibrimatere innenfor utbredelsesområdet. Blomsterrike hager kan gi ekstra matmuligheter, særlig i byer og tettsteder nær naturlige canyoner og ørkenområder.

Naturlige blomsterplanter og elvenær vegetasjon gir et bredere utvalg av nektar og insekter enn fuglematere alene, i tillegg til skjul og reirplasser.

Brednebbkolibri er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten er fortsatt vidt utbredt og vanlig i store deler av Mexico og forekommer regelmessig i det sørvestlige USA.

For perioden 2012–2022 anslo eBird-modellen en økning på omtrent 16,9 % over hele utbredelsesområdet. Elvenær vegetasjon og et mangfold av naturlige blomsterressurser er fortsatt særlig viktige for hekkende og næringssøkende fugler.