Kaliforniasvartbak

Kaliforniasvartbak (Larus occidentalis) er en stor og kraftig måke fra stillehavskysten av Nord-Amerika. Voksne fugler er 56–66 cm lange og veier omtrent 800–1 250 g, med kraftig hals, stort hode og et tykt gult nebb med rød flekk nær spissen. Hode og underside er hvite, beina lyserosa, mens rygg og oversiden av vingene er mørkegrå til nesten svarte.

Arten er en av de karakteristiske store måkene langs stillehavskysten og er vanligvis tydelig mørkere på oversiden enn den nært beslektede gråvingemåken (Larus glaucescens).

To underarter anerkjennes i dag. Den nordlige L. o. occidentalis, som hekker fra sentrale California og nordover, har noe lysere grå rygg og vanligvis mørkere øyne, mens den sørlige L. o. wymani, fra sentrale California til Baja California, er mørkere på ryggen og som regel lysøyd.

Kaliforniasvartbak danner også en omfattende hybridsone med gråvingemåke langs stillehavskysten i nordvest. Hybridene har ofte mellomliggende gråfarge på rygg og vingespisser og kan være vanligere enn begge foreldreartene i deler av Washington. Hybridsonen har bestått gjennom mange generasjoner uten at de to artene bare har smeltet sammen til én bestand.

Kaliforniasvartbak er sterkt kystbundet. Arten hekker på øyer, steinete nes, forlatte brygger og andre maritime steder som gir beskyttelse mot landlevende predatorer og kraftig forstyrrelse.

Utenom reirplassen bruker den stein- og sandstrender, havner, tareskog og kystnære havområder og kan også søke lenger til havs når marine byttedyr er konsentrert.

Kostholdet er svært bredt. Fisk og marine virvelløse dyr er viktige, blant annet blekksprut, krabber, kråkeboller og bløtdyr, men kaliforniasvartbak tar også åtsel, egg, fugleunger og av og til voksne sjøfugler.

Forholdet mellom naturlige byttedyr og matavfall varierer mye med sted og årstid. Til tross for ryktet som søppelspiser kan naturlig marin føde utgjøre en stor del av dietten.

Kaliforniasvartbak er svært fleksibel i hvordan den skaffer mat. Den går og svømmer i tidevannssonen, dypper etter fisk, stjeler bytte fra andre fugler og følger fiskebåter eller marine pattedyr når disse konsentrerer mat nær overflaten.

Byttedyr med harde skall, som muslinger, østers og krabber, kan bæres opp i lufta og slippes på stein eller asfalt for å knuse skallet. Denne fleksibiliteten gjør at arten kan utnytte raskt skiftende matkilder langs kysten.

Kaliforniasvartbak danner ofte langvarige par og vender tilbake til de samme hekkeområdene år etter år. Begge fuglene lager mulige reirgroper på bakken, vanligvis ved siden av en stein, busk, stokk eller annen le for vinden, og det valgte stedet fores med gress, tang, fjær og annet tilgjengelig materiale.

Kullet består av ett til tre egg. Begge foreldrene ruger i omtrent 25–29 dager, selv om hunnen kan bruke noe mer tid på eggene. De nyklekte ungene er mobile allerede etter omtrent ett døgn og forlater selve reirgropen mens de fortsatt holder seg innenfor foreldrenes territorium. De begynner å fly ved omtrent seks til sju ukers alder og er avhengige av foreldrene en stund etterpå. Territoriekonflikter kan være intense, med rop, truende kroppsstillinger, hakking og vingeslag mot nabomåker og andre inntrengere.

Kaliforniasvartbak utnytter gjerne mat som konsentreres av mennesker og er vanlig rundt fiskehavner, fiskeforedling, restauranter, rasteplasser og enkelte søppelfyllinger. Den kan også følge fiskebåter for å ta avfall og fangstrester.

Denne fleksibiliteten gir mye kontakt med mennesker, men menneskemat er ikke nødvendigvis den viktigste ressursen. Bruken av søppelfyllinger øker når naturlig mat er knapp, mens perioder med mye marine byttedyr trekker mer av næringssøket tilbake mot kysten og havet.

Kaliforniasvartbak er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste, men bestanden har gått betydelig tilbake over lang tid i Nord-Amerika selv om arten fortsatt er lokalt vanlig langs store deler av stillehavskysten.

Endringer i marine matressurser, miljøgifter, sterke perioder med havoppvarming, oljesøl og forstyrrelse ved hekkekolonier kan påvirke lokale bestander.