Indianattravn

Indianattravn (Caprimulgus indicus) er en mellomstor nattravn som finnes i India og Sri Lanka. Voksne fugler er omtrent 21,5–24 cm lange og veier rundt 60–108 g. Fjærdrakten er kryptisk farget i spraglete toner av brunt, grått, beige og svart og går svært godt i ett med tørt løv, bark og steinete underlag. På dagtid kan en hvilende fugl være bemerkelsesverdig vanskelig å oppdage.

Som andre nattravner har arten et svært bredt gap og lange vinger som passer godt til å fange insekter i lufta. Hannene har tydeligere hvite tegninger i vinger og hale og en oppbrutt hvit strupeflekk; hos hunnene er strupeflekken rødbrun. De gjentatte ropene om natten avslører ofte arten lenge før fuglen blir sett.

Navnet Caprimulgus indicus omfattet tidligere en langt større asiatisk gruppe. Østasiatiske og himalayiske bestander regnes nå som en egen art, grånattravn (Caprimulgus jotaka), slik at indianattravn i moderne klassifikasjon har en langt mer begrenset utbredelse i India og Sri Lanka.

Denne taksonomiske historien gjør at eldre litteratur fra Øst-Asia og Himalaya, blant annet fra Japan, kan bruke C. indicus om fugler som i dag regnes til C. jotaka. Biologiske observasjoner fra disse bestandene beskriver derfor grånattravn og ikke dagens indianattravn.

Indianattravnen lever i flere typer trerike og halvåpne miljøer, blant annet løvskog og eviggrønn skog, åpen skog, skogkanter, sekundærvegetasjon, kratt og plantasjer. Den trenger skjermede steder til daghvile, men også åpninger, veier og lysninger der den kan jakte på flygende insekter etter mørkets frambrudd.

På dagtid hviler fuglen ofte direkte på bakken blant løv eller langs en grein, der den mønstrede fjærdrakten bryter opp kroppsformen. Uforstyrret løvstrø og lav vegetasjon kan derfor gi viktige daghvileområder selv om de ser ganske anonyme ut.

Indianattravnen er insekteter og tar møll, biller og andre flygende nattaktive insekter. Mye av byttet fanges i lufta gjennom det brede gapet under smidige jaktflygninger gjennom lysninger, over veier eller langs skogkanter.

Arten er skumrings- og nattaktiv. Aktiviteten øker rundt skumring og fortsetter gjennom natten, ofte med en ny økning før daggry. Mellom jaktflygningene kan fuglen sitte på bakken eller en lav sittepost og vender ofte tilbake til områder der insektmengden er høy.

På dagtid sitter fuglene stille og urørlige og er sterkt avhengige av kamuflasjen i stedet for å flykte med en gang en fare nærmer seg. Kombinasjonen av nattaktivitet og svært god kamuflasje gjør arten lett å overse selv der den forekommer regelmessig.

Hekketiden varierer geografisk og strekker seg omtrent fra januar til juni i India og fra mars til juli på Sri Lanka. Hannene markerer hekketerritorier med gjentatte rop etter mørkets frambrudd og kan utføre kurtiseflygninger. Indianattravnen bygger ikke et vanlig reir. Eggene legges direkte på bar bakke eller i løvstrø, ofte på et skjermet sted der den spraglete fargen går i ett med omgivelsene. To egg er vanlig.

Begge foreldrene deler på rugingen, som varer omtrent 16–17 dager. De voksne er sterkt avhengige av kamuflasjen under ruging og ungeomsorg. Ungene klekkes med dun og kan flytte seg bort fra stedet der eggene ble lagt før de kan fly.

Indianattravn er klassifisert som livskraftig globalt på IUCNs rødliste. Arten har fortsatt en stor utbredelse i India og Sri Lanka og kan bruke sekundærskog og andre menneskepåvirkede trerike miljøer i tillegg til mer naturlig skog.

Lokalt kan bestandene påvirkes av tap og fragmentering av skog, fjerning av kratt og kraftig forstyrrelse av vegetasjonen på bakken.