Duskhegre

Duskhegre (Ardea intermedia) er en mellomstor hvit hegre som finnes i varme deler av Asia. Voksne fugler er omtrent 56–72 cm lange, har et vingespenn på rundt 105–115 cm og veier omkring 400–500 g. Både i størrelse og kroppsbygning ligger den mellom egretthegre (Ardea alba) og silkehegre (Egretta garzetta), med forholdsvis kompakt kropp, middels lang hals og et kraftig nebb.

Utenom hekkesesongen er nebbet vanligvis gult, ofte med mørkere spiss, mens bein og føtter er svarte. I hekkedrakt blir nebbet mørkt eller svart og fuglen får lange prydfjær på rygg og bryst. Artsbestemmelse kan være vanskelig når størrelsen er vanskelig å vurdere. Hos duskhegre stopper gaplinjen omtrent ved øyet, mens den hos egretthegre strekker seg tydelig bak øyet. Silkehegren er mindre og slankere og har normalt svart nebb og tydelig gule føtter.

Det engelske navnet «Intermediate Egret» ble tidligere brukt om et bredere artskompleks med tre geografisk adskilte former. I 2023 ble komplekset delt i den asiatiske duskhegren (Ardea intermedia), den afrikanske gulnebbhegren (Ardea brachyrhyncha) og den australske og oseaniske brudehegren (Ardea plumifera).

De tre artene ligner svært mye i vanlig hvit fjærdrakt, men har stabile forskjeller i hekkedrakt og fargene på nebb og andre nakne kroppsdeler. Duskhegren får typisk svart nebb i hekkedrakt, mens de to andre viser andre hekkefarger. De behandles nå som tre separate arter.

Duskhegren er en våtmarksspesialist. Den bruker grunne ferskvannssumper, oversvømte gressmarker, dammer, innsjøkanter, rismarker, vanningsområder og sakteflytende elver, men forekommer også i elvemunninger, mangrover og andre brakkvannsområder. Grunt vann med lav vegetasjon gir særlig gode forhold for næringssøk.

Arten kan bruke kunstige våtmarker og dyrkede områder som rismarker, men er fortsatt avhengig av vannforhold som opprettholder grunne områder der den kan finne mat.

Kostholdet omfatter fisk, frosker og rumpetroll, vanninsekter, krepsdyr, bløtdyr, små krypdyr og andre dyr som finnes i grunt vann eller våt vegetasjon. Arten søker også næring på våte gressmarker og oversvømte jorder der insekter og små virveldyr er tallrike.

En studie publisert i 2023, basert på feltarbeid ved Sheikha-sjøen nær Aligarh fra 2000 til 2004, sammenlignet duskhegre, egretthegre, silkehegre og bøffelhegre (Ardea coromanda). Artene skilte seg i hvilke små deler av våtmarken de brukte, når de var mest aktive og hvilken mat de tok. Slike forskjeller reduserer konkurransen og gjør at flere ganske like hvite hegrer kan leve i samme våtmark.

Duskhegrer søker ofte næring alene eller med god avstand mellom individene, men flere kan samles når byttet er konsentrert. Jakten er som regel rolig og metodisk: fuglen følger nøye med på et lite område, står stille eller går noen skritt og gjør så et raskt utfall med nebbet. I produktive våtmarker søker den ofte mat sammen med andre hegrer, ibiser og storker.

Utenfor hekkekoloniene er arten vanligvis mindre sosial enn enkelte mindre hegrer.

Hekketiden varierer gjennom utbredelsesområdet og følger ofte perioder med mye regn og god mattilgang. Duskhegrer hekker vanligvis i blandede hekkekolonier sammen med andre vannfugler. I hekketiden blir de langt mer synlige, med prydfjær, endringer i nebb- og ansiktsfarger og hyppige møter med andre fugler rundt de tettliggende reirene.

Reiret er en plattform av kvister i et tre eller en stor busk, ofte nær vann og noen ganger i sterkt menneskepåvirkede landskap. Kullet består vanligvis av to til fem egg. Begge foreldrene ruger, vanligvis i omtrent 24–27 dager, og mater senere ungene. Ungene blir flygedyktige etter omtrent fem–seks uker og kan fortsatt holde seg nær kolonien og bli matet av foreldrene en tid etterpå.

En studie publisert i 2017 fra Kannur og nærliggende deler av Kasaragod i Nord-Kerala dokumenterte blandede hegrekolonier både i bymiljøer og nærliggende våtmarker. I den urbane delen av undersøkelsen ble 1 928 reir registrert i 174 trær av 22 treslag. Duskhegre var blant artene som delte koloniene, og studien viser hvor store ansamlinger av kolonirugende vannfugler som kan være avhengige av et begrenset antall store hekketrær også inne i byområder.

Duskhegre er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten er fortsatt vidt utbredt gjennom Sør-, Sørøst- og Øst-Asia og er vanlig i mange egnede våtmarker.

Indisk overvåking oppdatert i 2025 tyder på at bestanden har vært omtrent stabil på lang sikt, men har gått tilbake med rundt 2 % per år de siste årene. Drenering, nedbygging og forurensning av våtmarker, samt endringer i vannforhold, kan redusere lokale bestander. Fordi arten trenger grunt vann til næringssøk og trær eller busker til kolonihekking, er både selve våtmarken og vegetasjonen rundt viktig.