Natthegre

Natthegre (Nycticorax nycticorax) er en kraftig og kompakt hegre med svært vid global utbredelse. Voksne fugler er 58–66 cm lange og veier omtrent 727–1 014 g. De har svart isse og rygg, lysegrå vinger, lys underside, røde øyne, kraftig svart nebb og relativt korte bein. I hekketiden utvikler voksne fugler to eller tre lange hvite prydfjær fra bakhodet. Ungfuglene er brune med tydelige lyse flekker på vingene og kraftige striper på undersiden.

Den korte halsen, flate hodeformen og hukende holdningen gjør arten langt mer kompakt i uttrykket enn mange andre hegrer.

Natthegre bruker et svært bredt spekter av ferskvanns-, brakkvanns- og kystvåtmarker, blant annet myrer, elver, innsjøer, magasiner, elvemunninger, laguner, mangrover, oversvømte jorder og urbane dammer.

Tette trær, busker eller sivområder nær næringsplassene er særlig viktige fordi fuglene ofte tilbringer dagen hvilende i skjermet vegetasjon før de trekker ut for å finne mat rundt skumringen.

Fisk er viktig føde, men kostholdet er svært opportunistisk og omfatter også krepsdyr, vanninsekter, mark, bløtdyr, frosker, reptiler, gnagere, fugler og egg. Åtsel og avfall kan også tas.

Mye av jakten foregår som tålmodig bakhold. Natthegren står stille ved vannkanten eller på en lav sitteplass og slår raskt til når et byttedyr kommer innen rekkevidde.

Arten jakter hovedsakelig rundt skumringen og om natten og forlater vanligvis dagplassene omkring solnedgang for å søke næring gjennom kvelden og de tidlige morgentimene. Dette reduserer den direkte konkurransen med mange hegrearter som bruker de samme våtmarkene på dagtid, selv om natthegrer også kan jakte om dagen i den energikrevende hekketiden.

Store, lysfølsomme øyne er godt egnet til svake lysforhold. En genomstudie publisert i 2022 fant endringer i flere synsrelaterte gener som passer med tilpasning til nattlig aktivitet. Fuglene gir ofte fra seg det karakteristiske grove quok-ropet i flukt mellom hvile- og næringsområder.

På dagtid hviler natthegrer ofte i grupper i trær, busker eller siv, av og til sammen med andre hegrer og våtmarksfugler. Gruppene kan sitte stille i timevis før aktiviteten øker tydelig rundt skumringen.

Næringssøk foregår oftere alene eller med god avstand mellom individene, selv om fugler kan samle seg der byttedyr er konsentrert. Kontrasten mellom sosial hvile og mer spredt næringssøk er karakteristisk utenom selve hekkekolonien.

Bevegelsesmønsteret varierer gjennom det enorme utbredelsesområdet. Mange nordlige bestander i Europa, Asia og Nord-Amerika trekker sørover eller til mildere kystområder etter hekkingen, mens fugler i varmere områder kan være standfugler eller gjøre kortere lokale forflytninger.

Vannstand, frost og mattilgang kan også drive sesongbevegelser, slik at regulært trekk glir over i mer lokale forflytninger mellom våtmarker hos mange bestander.

Natthegrer hekker i kolonier, ofte sammen med andre hegrer, ibiser og skarver. Hannen velger reirplass, vanligvis i et tre, en busk eller tett våtmarksvegetasjon over eller nær vann, og begynner å bygge en plattform av pinner. Etter pardannelsen fortsetter hannen å hente materiale, mens hunnen gjør mye av den endelige byggingen.

Kullet består vanligvis av tre til fem grønnblå egg. Begge foreldrene ruger i omtrent 24–26 dager og varmer og mater senere ungene. Ungene forlater selve reiret til fots rundt én måneds alder og beveger seg gjennom greiner og vegetasjon i nærheten før de flyr godt. Ordentlig flygeevne utvikles omtrent ved seks ukers alder.

Arten kan klare seg i sterkt menneskepåvirkede våtmarker, blant annet byparker, magasiner og dammer, så lenge det finnes gode næringsområder og trygg vegetasjon til daghvile. Kolonier kan derfor finnes overraskende nær veier og bebyggelse.

Persistente plantevernmidler, PCB-er og tungmetaller kan hope seg opp i voksne fugler, egg og unger fordi natthegren lever høyt i den akvatiske næringskjeden. Forurensning i våtmarkene rundt kan dermed bli konsentrert i fuglene som hekker der.

Natthegre er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten er fortsatt en av de mest vidt utbredte hegrene i verden.

Drenering av våtmark, forstyrrelse ved kolonier og dårligere vannkvalitet kan gi tydelige lokale tilbakeganger selv om arten fortsatt er vidt utbredt globalt.