Småhegre

Småhegre (Butorides atricapilla) er en liten, kraftig bygd hegre fra tropiske og subtropiske deler av den gamle verden. Den blir omtrent 35–48 cm lang, har et vingespenn på rundt 52–60 cm og veier cirka 130–250 g. Den har kompakt kropp, forholdsvis korte bein, et langt spisst nebb og mørk isse. Fjærdrakten varierer betydelig gjennom den vide utbredelsen, men indiske fugler har typisk mørkt grågrønn overside, mørkere isse og vinger og en gråbrun til lys hals og underside med tydelige striper.

Fuglen sitter ofte lavt og sammenkrøket ved vannet, og halsen kan virke svært kort helt til den skytes fram under et jaktutfall. Ungfugler er brunere og kraftigere stripet enn voksne.

Fram til 2025 behandlet de fleste globale sjekklister Butorides striata som én vidt utbredt art fra Sør-Amerika gjennom Afrika og Asia til Australasia. AviList og eBird/Clements delte i 2025 komplekset i krabbehegre (B. striata) i Sør-Amerika, lavahegre (B. sundevalli) på Galápagos og småhegre (B. atricapilla) i den gamle verden.

En fylogenetisk studie publisert i 2026 analyserte tusenvis av ultrakonserverte områder i kjerne-DNA hos Butorides og fant et tydelig biogeografisk skille mellom utviklingslinjene i den gamle og den nye verden, noe som støtter splitten. Individene fra den gamle verden som tidligere ble kalt krabbehegre tilhører dermed B. atricapilla. Eldre feltguider, studier og bevaringsvurderinger kan fortsatt bruke B. striata om de samme asiatiske bestandene.

Småhegre bruker mange typer ferskvanns- og kystvåtmarker, blant annet mangrover, trekledde elvebredder, myrer, dammer, innsjøer, reservoarer, kanaler og lune kystlaguner. Den foretrekker steder der tett vegetasjon, røtter, steiner eller lave greiner gir både skjul og jaktposter nær grunt vann.

De fleste fuglene holder seg nær dekning fremfor å søke langt ut på åpent vann. Arten kan derfor bruke ganske små våtmarker, også landsbydammer og vegetasjonsrike grøfter, så lenge det finnes byttedyr og skjermede vannkanter.

Småfisk er viktig føde, sammen med krepsdyr, vanninsekter, frosker, rumpetroll og andre små dyr som finnes i grunt vann og langs mudrete bredder. Fordelingen mellom ulike typer bytte varierer med habitat og lokal tilgang.

Småhegren jakter vanligvis fra en lav sitteplass eller ved å stå helt stille i vannkanten før halsen skytes raskt fram og byttet gripes. Den kan også gå langsomt gjennom grunt vann eller mellom røtter mens den følger med på bevegelser i vannet.

Fiske med agn er også dokumentert hos arten. En studie publisert i 1988 fra sørlige Japan fant at enkeltfugler brukte både naturlig og kunstig agn for å lokke til seg fisk, og at forskjeller i agnbruk og fangstsuksess først og fremst hang sammen med kvaliteten på næringsområdet; individuelle ferdigheter så også ut til å spille en rolle.

En observasjon fra 2016 ved en veidam i Gujarat dokumenterte en fugl som gjentatte ganger slapp insekter på vannet og fanget tre fisk som nærmet seg agnet.

Småhegre opptrer vanligvis alene og kan være vanskelig å oppdage selv der den lever nær mennesker. Den står ofte helt stille i tett vegetasjon langs vannet og flyr lavt over vannflaten når den blir skremt, med brede avrundede vinger og halsen trukket inn.

Arten kan være aktiv gjennom hele dagen, men aktiviteten er ofte størst rundt daggry og skumring, særlig i varme områder. Lydene er harde og korte og høres ofte når en fugl letter eller flytter seg mellom næringsområder.

Hekketiden varierer mye gjennom den vide utbredelsen og følger ofte lokal nedbør og våtmarksforhold. Paret bygger en liten plattform av kvister i et tre, en busk, mangrove eller tett vegetasjon langs vannet, vanligvis over eller svært nær vann. Arten kan hekke alene eller i nærheten av andre hegrer.

Kullet består vanligvis av to til fem blek blågrønne egg. Begge foreldrene ruger i omtrent 19–25 dager og mater ungene med oppgulp. Ungene klekkes lite utviklet og er avhengige av foreldrene i og rundt reiret; de blir flygedyktige etter omtrent fem uker.

Under den moderne artsavgrensningen som brukes på denne siden har småhegre ennå ikke fått en egen vurdering på IUCNs rødliste som Butorides atricapilla, og vises derfor her som ikke vurdert. Det eldre og bredere Butorides striata-konseptet, som også omfattet bestandene i den gamle verden, ble vurdert som livskraftig.

State of India’s Birds 2025 bruker fortsatt det eldre artskonseptet, men de indiske registreringene tilhører bestanden som nå regnes til småhegre. De oppdaterte estimatene viser en langsiktig nasjonal tilbakegang på omtrent 37,9 %, mens det nyere årlige estimatet er en liten nedgang på rundt 0,5 % uten noen klar nyere retning. Bestanden er klassifisert som moderat bevaringsprioritet (Moderate Priority) og som våtmarksspesialist.