Orientibis

Orientibis (Threskiornis melanocephalus) er en stor vadefugl fra Sør- og Sørøst-Asia. Voksne blir omtrent 65–76 cm lange, har et vingespenn på rundt 130 cm og veier omkring 1,38–1,8 kg. Fjærdrakten er hovedsakelig hvit og står i sterk kontrast til det nakne svarte hodet og halsen, de svarte beina og det lange, nedoverbøyde nebbet.

Ungfugler har fortsatt grålig fjæring på hode og hals og en brunere, mindre ren fjærdrakt. I hekketiden utvikler voksne forlengede prydfjær over ryggen og bakre del av kroppen. Hos orientibis er disse prydfjærene grå, i motsetning til de mørke eller svarte prydfjærene hos de nært beslektede helligibisene (Threskiornis aethiopicus) og australibisene (Threskiornis molucca), som tidligere ble behandlet sammen med orientibis som én art.

Orientibisen bruker grunne ferske og brakke våtmarker, sumper, dammer, elvekanter, oversvømte marker, rismarker, vanningskanaler og sesongvis oversvømte gressområder. Den kan også bruke enkelte kystvåtmarker og menneskeskapte våtmarker.

En studie publisert i 2018 fra sørlige Rajasthan registrerte 580 fugler i 2016 og 643 i 2017, med de høyeste antallene i sesongvåtmarker. Fuglene forekom også i jordbruksland og andre åpne områder.

Det lange, buede nebbet sveipes og stikkes ned i grunt vann, gjørme og myk jord, og mye av byttet lokaliseres ved hjelp av følesansen. Kostholdet omfatter vanninsekter og andre virvelløse dyr, krepsdyr, bløtdyr, amfibier og små fisker.

Fuglene søker også etter mat i jordbruksland og oversvømte marker, der virvelløse dyr som blir eksponert av dyrking eller beiting kan være viktige lokalt. Arten kan dermed bruke både naturlige våtmarker og jordbruksland med god tilgang på byttedyr.

Orientibiser er dagaktive og hovedsakelig standfugler eller lokalt nomadiske, ikke typiske langdistansetrekkere. Nedbør, vannstand og mattilgang kan utløse betydelige forflytninger innen utbredelsesområdet, slik at fuglene forlater uttørkende våtmarker og samler seg der nylig oversvømte grunne områder gir mye mat.

Orientibiser er tydelig sosiale. De søker ofte næring i løse grupper og bruker roligere perioder til hvile og fjærstell langs våtmarkskanter eller på høyere hvileplasser. Mot kvelden samles fuglene gjerne på felles nattplasser, noen ganger sammen med andre store vannfugler, og de flyr regelmessig mellom næringsområder og slike faste nattplasser.

Hekketiden varierer geografisk og følger i stor grad nedbør og våtmarksforhold. I mange deler av India er hekkingen knyttet til monsunperioden. Paret bygger brede plattformer av kvister i trær eller busker, ofte i store blandede kolonier, og begge foreldrene deltar i reirbygging, ruging og ungeomsorg. Kullene består vanligvis av to til fire egg.

Studien fra sørlige Rajasthan publisert i 2018 fant hekkeplasser i Udaipur og Dungarpur sammen med åtte andre vannfuglarter. Bøffelhegre var den vanligste naboarten i koloniene, mens Acacia nilotica og Prosopis juliflora var de mest brukte reirtrærne. I den langt større blandede fuglekolonien i Bhitarkanika i Odisha ble det registrert 145, 143 og 138 orientibisreir i henholdsvis 2004, 2005 og 2006. Ibisene dannet egne delkolonier. Denne bestanden skilte seg ut med en gjennomsnittlig kullstørrelse på 6 ± 2,16 egg, betydelig høyere enn de to til fire som vanligvis oppgis andre steder; de overvåkede reirene hadde også en gjennomsnittlig rugetid på 19,56 ± 1,13 dager.

Orientibis er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Den globale rødlistekategorien ble endret fra nær truet til livskraftig i 2024 etter at ny kunnskap endret bildet av bestandsstørrelse og utvikling. Revurderingen tok blant annet inn et anslag på mer enn 400 000 fugler i Sør-Asia og langtidsdata om bestandsutvikling som ikke støttet den tidligere antatte globale tilbakegangen.

State of India's Birds 2025 beregner en langsiktig nasjonal økning på omtrent 153,74 %, med et usikkerhetsintervall på 110,01–197,3 %. Den nyere årlige utviklingen er også positiv, omtrent +1,83 %, med et intervall på +0,5 til +3,16 %. Lokale bestander kan likevel gå tilbake der våtmarker dreneres eller forurenses, forstyrrelsene er store, eller store hvile- og hekketrær forsvinner.