Brednebbråke

Brednebbråke (Eurystomus glaucurus) er en kraftig bygd afrikansk råke med et karakteristisk bredt gult nebb. Voksne fugler er omtrent 27–29 cm lange og veier rundt 94–109 g. Hodet, ryggen og undersiden er varmt kanelbrune til purpurbrune, i kontrast til de dypblå vingene og stjerten. I flukt blir de blå vingefeltene langt mer synlige enn når fuglen sitter.

Det brede, flate nebbet henger sammen med en annen jaktmåte enn hos de mer bakkeorienterte råkene i slekten Coracias. Brednebbråke fanger mye av føden ved å forfølge insekter i åpent luftrom over skoglandskap og savanne.

Brednebbråke bruker savanne, åpen skog, skogkanter, lysninger og elvenært skoglandskap, vanligvis der store trær gir gode utkikksposter og reirhulrom. Arten er vidt utbredt i tropisk Afrika og hekker også på Madagaskar.

Arten er særlig knyttet til landskap som kombinerer åpent luftrom med eldre trær. Høye sitteplasser gir god oversikt over insektaktivitet, mens gamle trær gir hulrommene som trengs til hekking.

Kostholdet domineres av flygende insekter, særlig svermende vingede termitter og maur, sammen med biller, teger og andre større insekter i lufta.

Brednebbråker kaster seg ut fra høye sitteplasser og forfølger insekter med rask og kraftig flukt, og svelger ofte byttet mens de fortsatt er i lufta. Det brede nebbet er godt egnet til å gripe store flygende insekter i åpent luftrom.

Store ansamlinger kan oppstå når insekter svermer i enorme mengder. Ved store termitt- eller maursvermer kan mange råker samle seg i samme område, og flokker på over 100 fugler er rapportert. Fuglene flyr da gjentatte ganger gjennom de tetteste konsentrasjonene av byttedyr.

Brednebbråker kan også drikke i flukt ved å dyppe nebbet ned i vannoverflaten mens de flyr.

Bevegelsesmønsteret varierer mye gjennom utbredelsesområdet. Enkelte tropiske afrikanske bestander er standfugler, mens andre er sesongtrekkere innen Afrika. Fugler som hekker i det sørlige Afrika er hovedsakelig sommergjester og kommer rundt regntiden når mengden flygende insekter øker.

Bestanden på Madagaskar følger en særlig tydelig sesongsyklus. Den hekker på Madagaskar, og mange fugler trekker deretter til Sentral- og Øst-Afrika på fastlandet utenfor hekkesesongen før de vender tilbake til øya for neste hekkesesong.

Hekkingen er nært knyttet til regntiden, når mengden flygende insekter øker. Brednebbråke hekker i uforede hulrom, vanligvis naturlige hull i trær omtrent 5–15 m over bakken, men hulrom i bygninger brukes også enkelte steder. Egnede reirhull kan være en begrenset ressurs og kan forsvares mot andre hulrugende fugler.

Kullet består av to til fire egg. Begge foreldrene deltar i rugingen og mater ungene. Hos råker varer rugingen vanligvis rundt 17–20 dager, og ungene forlater reiret etter omkring 25–30 dager. De nøyaktige tidsangivelsene er dårlig dokumentert spesifikt for brednebbråke, men hekkingen er tilpasset perioder med god tilgang på flygende insekter.

Brednebbråke er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten har et svært stort utbredelsesområde i tropisk Afrika og på Madagaskar og er fortsatt lokalt vanlig i egnede skog- og savannelandskap.

Lokale bestander er avhengige av eldre trær som gir utkikksposter og reirhulrom, i tillegg til sesongmessig god tilgang på insekter. Fjerning av store trær og forringelse av skogkledde habitater kan derfor gjøre leveområdene mindre egnet, selv om ingen alvorlig trussel i hele utbredelsesområdet er kjent.