Eikespett

Eikespett (Melanerpes formicivorus) er en middels stor spette med en av de mest karakteristiske fjærdraktene i familien. Voksne fugler er omtrent 19–23 cm lange, har et vingespenn på rundt 35–43 cm og veier omkring 65–90 g. Rygg og vinger er blankt svarte, overgump og deler av vingene er hvite, ansiktet er lyst og øynene påfallende lyse. Hannene har rødt over kronen, mens hunnene har et svart bånd mellom den lyse pannen og det røde feltet bak på kronen og i nakken.

Fjærdrakten varierer geografisk. Hos den colombianske formen har hannene et redusert rødt kronefelt, hunnene mangler rødt på kronen, og strupen er gulere enn hos nordlige fugler.

Arten finnes fra vestlige USA gjennom Mexico og Mellom-Amerika til nordlige Sør-Amerika. Den er særlig kjent for en uvanlig kombinasjon av felles matlagring og komplekst gruppeliv, og begge deler preger store deler av den daglige biologien.

Eikespett er særlig knyttet til eikeskog og blandet furueikeskog, men bruker også parker, beitemark og andre trekledde landskap. Arten finnes fra havnivå og opp i fjellområder, i grove trekk så høyt som eiketrærne går. De mest verdifulle territoriene kombinerer eldre trær til hekking og overnatting med stabile eikenøttavlinger og ett eller flere egnede steder for felles matlagring.

Langtidsforskning har vist at produktive territorier med etablerte lagertrær kan arves mellom generasjoner, noe som bidrar til å forklare hvorfor enkelte ungfugler utsetter spredningen og blir værende i familiegruppen.

Eikenøtter er en viktig næringsressurs, men kostholdet er betydelig bredere enn navnet antyder. Eikespetten tar også flygende og barklevende insekter, frukt, sevje og annen planteføde. Insekter blir særlig viktige mens ungene vokser.

Fuglene søker mat både på trær og i lufta, undersøker bark og greiner etter føde og fanger ofte flygende insekter i korte utfall fra synlige sitteplasser. Fersk føde varierer gjennom året, mens lagrede eikenøtter gir en langt mer forutsigbar reserve når annen mat blir knapp.

Artens mest kjente atferd er den felles lagringen av eikenøtter. Sosiale grupper hakker tusenvis av små hull i ett eller flere store trær, stolper eller andre trekonstruksjoner og kiler én eikenøtt inn i hvert hull. Slike lagertrær kan romme mer enn 50 000 lagrede nøtter og vedlikeholdes av den samme gruppen gjennom mange år.

Eikenøttene kontrolleres og flyttes etter hvert som de tørker og krymper, slik at de fortsatt sitter fast. Gruppemedlemmene bruker mye tid på å samle, plassere, vedlikeholde og forsvare det felles matlageret. Lageret er derfor mer enn et spiskammer; det er en sentral ressurs som store deler av territoriet og den sosiale organiseringen er bygget rundt.

Eikespetter lever i sosiale enheter som varierer fra enkle par til store familiegrupper med hekkende voksne og ikke-hekkende hjelpere. Hjelperne er som regel avkom fra tidligere hekkeforsøk som blir værende i territoriet de vokste opp i. Familiemedlemmene samarbeider om å forsvare både territoriet og lagertrærne, og flere generasjoner kan være knyttet til det samme gode territoriet.

Langvarige feltstudier har dokumentert intens konkurranse når en hekkeposisjon blir ledig. Når alle hekkefugler av ett kjønn forsvinner fra et territorium, kan koalisjoner av fugler utenfra samle seg i langvarige maktkamper. Slike sammenstøt kan involvere fugler fra mange nabogrupper og vare i flere dager før en ny hekkekoalisjon tar kontroll.

En studie publisert i 2020 fant at både hjelpere og hekkefugler regelmessig gjorde besøk til territorier utenfor sitt eget, noen ganger flere ganger samme dag, og at hjelperne særlig ofte besøkte territorier av høy kvalitet. På slike turer får fuglene informasjon om hvor det kan oppstå ledige hekkeplasser og hvilke individer som holder til i nabogruppene, kunnskap som kan bli verdifull når de senere sprer seg.

Hekkesystemet er uvanlig variabelt. Noen grupper består av ett hekkende par, mens andre er kooperativt polygynandriske, med flere beslektede hanner som deler reproduksjonen og to eller flere beslektede hunner som legger egg i samme reir. Ikke-hekkende hjelpere kan også bidra med ruging, reirforsvar og mating av ungene.

Felles hekking kombinerer samarbeid med tydelig reproduktiv konflikt. Før alle hekkende hunner har startet eggleggingen, kan hunner fjerne egg som allerede ligger i fellesreiret. Genetiske studier har vist at når flere hunner hekker sammen, får de vanligvis omtrent like mange av ungene, mens farskapet kan være langt skjevere fordelt mellom de hekkende hannene.

Gruppene hakker ut reirhull i levende eller døde trær og kan gjenbruke egnede hulrom i mange år. Det bygges ikke et egentlig reir inne i hulrommet; bunnen dekkes i stedet av treflis fra uthakkingen. Én hekkende hunn legger vanligvis omkring 3–6 egg, mens fellesreir kan inneholde flere fordi flere hunner bidrar. Rugingen varer omtrent 11–14 dager. Hekkefuglene og, i mange grupper, hjelperne deler ruging og ungeomsorg, og ungene blir i hulrommet i omtrent en måned før de flyr ut.

Eikespett er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten har et stort utbredelsesområde fra vestlige Nord-Amerika til nordlige Sør-Amerika og er lokalt vanlig i egnede leveområder.

Lokale bestander kan likevel være sterkt avhengige av eldre eike- og furueikeskog, etablerte lagertrær og langlivede trær som egner seg til hekking. Fjerning av store trær eller tap av produktive eikeområder kan derfor fjerne ressurser som en sosial gruppe har brukt og forsvart gjennom mange år.