Ildkronespett

Ildkronespett (Leiopicus mahrattensis) er en liten svart-hvit hakkespett som måler omtrent 17–18 cm og veier rundt 28–46 g. Den finnes fra østlige Pakistan gjennom store deler av det indiske subkontinentet og videre østover til Myanmar og deler av fastlands-Sørøst-Asia.

Oversiden er svart med tydelige hvite flekker og bånd, mens den lyse undersiden er stripet og har en liten rødoransje flekk midt på magen. Kjønnene skiller seg tydeligst på kronen: hunnen har en gyllengul krone, mens hannen i tillegg har et rødt parti. Det korte, kraftige nebbet og de stive stjertfjærene er godt tilpasset klatring og næringssøk på stammer og greiner.

Ildkronespett lever i tørr løvskog, åpen skog, tornekratt, skog langs elver, lunder, plantasjer og jordbrukslandskap med spredte trær. Den er mindre avhengig av tett skog enn mange hakkespetter og kan klare seg i ganske åpne landskap så lenge det finnes nok trær.

Eldre trær er viktige for næringssøk, skjul og hekking, mens døde og råtnende trær gir flere steder å lete etter insekter og hakke ut reirhull. Omfattende fjerning av gamle trær og død ved kan derfor redusere habitatkvaliteten selv der noe tredekke fortsatt står igjen.

Kostholdet består hovedsakelig av insekter og larver, blant annet maur og biller. Fuglen undersøker bark, greiner og løvverk, hakker i treverk og stikker nebbet inn i sprekker for å finne skjult bytte, mens synlige insekter også plukkes direkte fra overflaten.

Frukt og annet plantemateriale blir også spist av og til. Arten beveger seg ofte jevnt fra grein til grein og rundt trestammer og kombinerer lett hakking, leting i sprekker og plukking fra overflaten, fremfor å være avhengig av dyp hakking i treverket.

Ildkronespett er dagaktiv og ses vanligvis alene eller i par, men slutter seg av og til til blandede flokker med andre fuglearter. Den er standfugl i det meste av utbredelsesområdet og beveger seg gjennom trær på typisk vis for hakkespetter, med klørne festet i barken og den stive stjerten presset mot stammen som støtte.

Skarpe, gjentatte lyder brukes til kontakt mellom fuglene. Korte trommeserier brukes også til kommunikasjon over avstand, blant annet i territoriell markering. Når fuglen blir forstyrret, flytter den seg ofte høyere opp eller rundt på baksiden av stammen før den eventuelt flyr til et annet tre.

Hekking er hovedsakelig registrert fra senvinteren og gjennom første del av monsunperioden, grovt sett fra februar og inn i juli, men tidspunktet varierer gjennom det store utbredelsesområdet. Rop og tromming kan også inngå i kurtisen, og et par hakker ut et reirhull i en død eller levende stamme eller grein.

Kullet består vanligvis av tre hvite egg, og rugetiden er rundt 13 dager. Begge foreldrene deltar i reirarbeidet og matingen av ungene. Pålitelige artsspesifikke opplysninger om tiden fram til ungene forlater reiret er fortsatt begrenset.

Ildkronespett er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten har et stort globalt utbredelsesområde, men utviklingen i India er betydelig mindre positiv.

State of India's Birds gir arten høy bevaringsprioritet (High Priority) i India. Oppdateringen fra 2025 anslår en langsiktig nedgang på omtrent 71 % og en fortsatt nedgang på omkring 2,6 % per år. Årsaken til den kraftige tilbakegangen er fortsatt uklar. Gamle trær, død ved og variert skogstruktur gir likevel viktige ressurser til både næringssøk og hekking.