Maurspett

Maurspett (Micropternus brachyurus) er en mellomstor asiatisk hakkespett med en uvanlig ensartet rødbrun fjærdrakt. Voksne fugler er omtrent 25–27 cm lange og veier vanligvis rundt 70–85 g. Mørke tverrbånd går over vinger, rygg, flanker og hale, mens det forholdsvis korte nebbet er svakt buet i stedet for kraftig meiselformet. Hannen har en liten rød flekk under øyet som hunnen mangler.

Arten er det eneste medlemmet av slekten Micropternus. Fjærdrakten, nebbformen og det nære økologiske forholdet til trelevende maur gjør den ganske annerledes enn mange av de mer velkjente svart-hvitt-røde hakkespettene i tempererte områder.

Maurspetten bruker mange typer skogkledde habitater, blant annet eviggrønn skog og løvskog, sekundærskog, bambus, mangrove, skogkanter og plantasjer med et godt utviklet tresjikt. I India er den en standfugl knyttet til både skog og godt tredekte plantasjer.

Tilgangen på trelevende maurkolonier kan være like viktig som selve trærne. En studie fra 2008 i Wayanad i India fant at 31 av 37 Crematogaster-maurreir som ble observert plyndret av maurspett, lå i skyggekaffeplantasjer fremfor naturskog. Skyggebasert jordbruk betyr her at vekster som kaffe dyrkes under et bevart eller plantet sjikt av høyere trær, i stedet for i en åpen monokultur i full sol. Da beholdes mer av den vertikale skogstrukturen, og flere trelevende organismer som maur kan overleve. Det bidrar til å forklare hvorfor slike plantasjer fortsatt kan fungere som gode næringsområder for maurspetten.

Maur utgjør en uvanlig viktig del av kostholdet, særlig trelevende akrobatmaur i slekten Crematogaster. Fuglene spiser både voksne maur og egg, larver og pupper. Termitter og andre insekter og virvelløse dyr tas også.

En studie publisert i 2023 på Sri Lanka fant rester av Crematogaster i alle avføringsprøvene som ble undersøkt fra fem maurspetter, og en positiv sammenheng mellom forekomsten av maurspett og tettheten av maurreir. Fuglene er dermed ikke bare opportunistiske mauretere; i hvert fall i enkelte bestander er økologien tett knyttet til disse koloniene.

Maurspetten leter etter mat på stammer, greiner og inne i tett vegetasjon og sonderer og hakker i de kartonglignende reirene til trelevende Crematogaster-maur fremfor hovedsakelig å meisle dypt i treverk. Fuglene åpner aktive kolonier og tar både voksne maur og yngel direkte fra reiret.

Forholdet til Crematogaster er spesielt uvanlig fordi de samme maurene som spises også gir fuglene reirplass. Maurspetten kan bevege seg ved aktive kolonier uten å bli jaget bort av de aggressive maurene, og forsøk i den samme studien fra 2023 på Sri Lanka viste at maurene ble tiltrukket av fjær fra maurspett i stedet for å reagere på dem slik de gjorde på fjær fra andre fugler. Mekanismen bak dette er fortsatt ikke fullt forstått.

Maurspetten har en av de mest særegne reirstrategiene blant hakkespetter. Hekketiden varierer geografisk, men faller hovedsakelig mellom februar og juni i store deler av utbredelsesområdet. I stedet for å hakke ut et reirhull direkte i treverk lager par ofte et reirkammer inne i det kartongaktige reiret til en aktiv Crematogaster-koloni som sitter på et tre. Maur og fugler kan dermed bruke den samme konstruksjonen gjennom hekkeperioden.

Et kull består vanligvis av omtrent to eller tre hvite egg. Begge foreldrene deltar i rugingen og mater senere ungene. Rugetiden er omtrent 12–14 dager. Hvorfor maurene tolererer de hekkende fuglene er ikke fullt ut forstått, men samlivet kan gi maurspetten en beskyttet reirplass samtidig som fuglene faktisk spiser individer fra kolonien.

Maurspett er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste og har fortsatt en vid utbredelse i Sør- og Sørøst-Asia.

State of India’s Birds 2025 beregner en langsiktig endring på rundt −19 % i India, men usikkerhetsintervallet omfatter både nedgang og svak økning, så retningen på langtidsutviklingen er usikker. Det nåværende årlige estimatet er omkring +1,27 % og tyder på en i hovedsak stabil utvikling de siste årene. Arten er standfugl knyttet til skog og plantasjer i India.

Bevaring av eldre trær, sekundærskog og skyggeplantasjer kan derfor ha verdi, særlig når slike habitater også opprettholder de trelevende maurkoloniene arten er avhengig av.