Gråhodebuskvarsler

Gråhodebuskvarsler (Malaconotus blanchoti) er en av Afrikas største og kraftigst bygde buskvarslere. Voksne fugler blir omtrent 23–26 cm lange og veier 65–99 gram. Det massive hodet og det kraftige svarte krokenebbet gir fuglen et nesten rovfuglaktig preg, mens fjærdrakten kombinerer grått hode og nakke, olivengrønn overside og gul til oransjegul underside. Øynene er klart gule.

Flere underarter finnes i Afrika sør for Sahara og varierer i fargetone og utbredelsen av gult, oransje og olivengrønt i fjærdrakten. Alle behandles fortsatt som én vidt utbredt art i dagens store sjekklister.

Arten lever i trekledd savanne, løvskoglandskap, tornekratt, elveskog og tett buskvegetasjon og kan også finnes i plantasjer og store hager der nok naturlig vegetasjon er bevart.

Store insekter og andre virvelløse dyr utgjør en viktig del av kosten, men gråhodebuskvarsleren tar også øgler, kameleoner, gekkoer, slanger, småfugler, flaggermus og andre små virveldyr.

Gråhodebuskvarsleren beveger seg langsomt og målrettet gjennom skoglandskapet og leter etter bytte på blader, greiner og inne i tett vegetasjon. Det kraftige krokenebbet gjør at den kan overmanne uvanlig store byttedyr til å være en sangfugl.

Det er dokumentert slangebytte på opptil omkring én meter. Store byttedyr kan rives opp i mindre biter før de svelges, og fuglen kan også spidde mat på torner og bruke dette som et midlertidig matlager.

Fuglene opptrer vanligvis alene eller i par og slutter seg sjelden til blandede næringsflokker. Det skjulte leveviset i tett vegetasjon kan gjøre arten vanskelig å få øye på selv der den finnes.

Den dype, langtrukne plystringen er en av de karakteristiske lydene i afrikansk skoglandskap og kan gjentas flere titalls ganger etter hverandre. Ropet gjengis ofte som et langt whhooooooo, og den sørgmodige klangen forklarer det afrikaanse navnet Spookvoël, «spøkelsesfugl». Par kan også utveksle rop eller synge sammen, mens grovere klikk, raspelyder og skrik brukes på nærere hold.

I det sørlige Afrika er egglegging registrert fra omtrent august til januar, med en topp fra september til november. Hannen samler mye av reirmaterialet, mens hunnen bygger en grunn og forholdsvis skjør kopp av gress, blader, kvister og finere plantefibre, vanligvis i en greinkløft i et løvtre omtrent 3–6 meter over bakken. Forlatte reir etter duer, turakoer og hauker kan av og til tas i bruk.

Hunnen legger to til fire egg og ruger alene, mens hannen skaffer mat. Etter klekking varmer hunnen vanligvis ungene mens hannen jakter og bringer mat; hannen kan likevel av og til overta varmingen. Ungene forlater vanligvis reiret etter omtrent 20–24 dager og kan bli værende i foreldrenes territorium i opptil ett år etterpå.

Gråhodebuskvarsleren er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten har en svært stor utbredelse i Afrika sør for Sahara og er fortsatt lokalt vanlig i mange trekledde habitater, selv om det skjulte leveviset og forholdsvis lave tettheter kan gjøre at den virker sjelden.

Det finnes ikke noe presist globalt bestandsanslag. Rydding av skoglandskap, tap av tett vegetasjon langs elver og andre habitatendringer kan påvirke lokale bestander, men ingen større tilbakegang gjennom hele utbredelsen er kjent i dag.