Sørdunrygg

Sørdunrygg (Dryoscopus cubla) er en liten afrikansk buskvarsler, omtrent 16–18 cm lang og veier 19–36 gram. Voksne hanner har glinsende svart overside, ren hvit underside og tydelige røde til oransjerøde øyne. Hunnene er mattere og brunere, med mindre svart på hodet og en kort lys øyebrynsstripe.

Arten forekommer i flere geografiske former i østlige, sentrale og sørlige Afrika. Fjærdrakten varierer særlig i hvor mye hvitt som finnes på vinger og skulderfjær, men formene behandles fortsatt som én art i dagens globale taksonomi.

Sørdunrygg lever i skoglandskap, kratt, elveskog, skogkanter, plantasjer og hager med mange trær. Den tilbringer mye tid inne i bladverket, særlig i midtre og øvre deler av trærne, og kan være overraskende vanskelig å oppdage utenom hekkespillet selv i forholdsvis åpent skoglandskap.

Insekter og andre virvelløse dyr dominerer kosten. Fuglene plukker vanligvis biller, larver og andre leddyr fra blader og greiner, men fanger også flygende insekter og utnytter sverminger av vingede termitter. Frukt, knopper og annet plantemateriale tas av og til.

Arten er stedbunden og observeres vanligvis alene eller i monogame par. Parene holder territorier og bruker mye av dagen på å bevege seg rolig gjennom bladverket, der den svart-hvite fjærdrakten kan være overraskende vanskelig å holde øye med.

Ropene avslører ofte fuglene før de blir sett. Utenom det iøynefallende hekkespillet foregår mye av kommunikasjonen fra skjul, og fuglene kan holde seg høyt i trekronene mens de roper.

Hannens kurtise- og territorialspill har gitt dunryggene navn. Lange, løse hvite fjær nederst på ryggen og overgumpen reises til en tydelig hvit dunball mens hannen bøyer kroppen, sprer halen og vibrerer eller senker vingene. Han kan også foreta korte flagrende flygninger med fjærene utspilt, og vingebevegelsene kan lage hørbare klikk.

Hekking kan foregå gjennom store deler av året, med en tydelig topp fra september til desember i det sørlige Afrika. Hunnen bygger et kompakt koppformet reir av gress, røtter og bark som bindes sammen med spindelvev og fores med fint gress, mens hannen hjelper med å samle materiale og spiller i nærheten. Lav og bark kan festes på utsiden, slik at reiret går i ett med greinen det sitter på.

To eller tre egg er vanlig. Hunnen står for det meste av rugingen på omkring 13 dager, mens hannen regelmessig kommer med mat og kan overta rugingen i korte perioder. Etter klekking bringer hannen i starten mye av maten, særlig insekter, til hunnen, som gir den videre til ungene. Ungene forlater reiret etter omtrent 18 dager og kan skaffe mat selv rundt tre uker senere. Selv etter at de er blitt uavhengige av foreldrene for mat, kan ungfuglene bli værende i foreldrenes territorium helt inn i neste hekkesesong.

Sørdunrygg er globalt klassifisert som livskraftig. Arten har et stort utbredelsesområde i østlige, sentrale og sørlige Afrika og er fortsatt lokalt vanlig i mange trekledde habitater, også i enkelte plantasjer og forstadsområder.

Det finnes ikke noe presist globalt bestandsanslag. Tap og forenkling av skoglandskap og kratt kan påvirke lokale bestander, men ingen større tilbakegang i hele utbredelsesområdet er kjent i dag.