Askedrongo

Askedrongo (Dicrurus leucophaeus) er en slank og langhalet drongo som blir omtrent 26–29 cm lang og veier rundt 38–42 g. Fjærdrakten varierer uvanlig mye mellom underartene, fra lys askegrå til mørk skifergrå. Voksne fugler har røde til rødbrune øyne og en tydelig kløftet stjert.

Indiske fugler kan være svært mørke og ligne svartdrongo (Dicrurus macrocercus). Askedrongo er vanligvis slankere, har proporsjonalt lengre stjert og en gråere tone og mangler den lille hvite flekken ved nebbroten som ofte ses hos svartdrongo. Andre steder i Asia er enkelte underarter langt lysere og kan ha tydelig hvitt rundt ansiktet.

Askedrongo bruker mange typer trekledde habitater, blant annet eviggrønn og løvfellende skog, sekundærskog, skogkanter, plantasjer, trekledd jordbruksland og hager. Den forekommer fra lavlandet og opp i fjellskog og kan nå rundt 3 000 meters høyde i Himalaya.

Sammenlignet med svartdrongo er arten sterkere knyttet til trær og skogstruktur. Trekkende og overvintrende fugler kan likevel opptre i ganske åpne, trekledde landskap, særlig der åpne sitteplasser gir god tilgang til flygende insekter.

Flygende insekter og andre leddyr utgjør det meste av kostholdet. Fuglen speider fra en åpen grein og gjør raske luftutfall etter møll, biller, bier, øyenstikkere og andre byttedyr, før den ofte vender tilbake til samme sitteplass.

Byttedyr plukkes også fra løvverk og greiner, og små virveldyr kan av og til tas. Frukt spises mer sporadisk. Den fleksible næringsatferden gjør at arten kan utnytte både skog og åpne skogkanter med mye flygende insekter.

Askedrongo ses vanligvis alene eller i par og er en aktiv og synlig jeger fra sitteplass. Fuglen sitter ofte oppreist på en åpen grein, ledning eller tretopp, gjør gjentatte utfall etter bytte og vender gjerne tilbake til en fremtredende sitteplass. Den kan også jage andre fugler bort fra gode næringsområder.

Arten er svært vokal og har et variert repertoar av både harde og mer melodiske lyder. Et notat publisert i 1997 dokumenterte etterligning av plystrelydene til parkløvfugl (Aegithina tiphia). Mobbing er også godt utviklet: en studie fra Vest-Java publisert i 2004 fant at askedrongo og svartdrongo mobbet både svartørn og javahaukørn, men at sesongmønsteret var forskjellig mellom de to rovfuglene fremfor å øke likt mot begge i hekketiden.

Forflytningene varierer mye mellom bestander. På det indiske subkontinentet hekker askedrongo blant annet i Himalaya og deler av Sentral-India om sommeren, mens mange fugler flytter til lavere høyder og lenger sørover om vinteren. Innen India er arten derfor både standfugl i enkelte områder og sesongtrekkende i andre.

Nordlige bestander fra Kina og andre deler av Øst-Asia trekker også sørover og overvintrer lenger sør i India og Sørøst-Asia, mens flere tropiske øybestander er standfugler. Arten har dermed et komplekst sesongmønster snarere enn én ensartet trekkrute.

Hekketiden varierer gjennom det store utbredelsesområdet. I Himalaya er den særlig konsentrert til mai–juni, mens andre asiatiske bestander hekker på noe andre tidspunkter. Paret bygger en liten og grunn skål av fine kvister, gress og plantefibre, vanligvis festet i en tregaffel på en nokså åpen grein.

Kullet er vanligvis lite, ofte omkring to til fire egg. Begge voksne deltar ved reiret og i omsorgen for ungene. Rundt et aktivt reir kan de bli svært aggressive og varsle gjentatte ganger mens de mobber kråker, rovfugler og andre potensielle trusler som er langt større enn dem selv. Rugetid og tiden fram til flygedyktighet er ikke konsekvent dokumentert på tvers av de mange underartene og regionene.

Askedrongo er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste og har et svært stort asiatisk utbredelsesområde.

State of India’s Birds 2025 klassifiserer arten som lav bevaringsprioritet (Low Priority) i India. De oppdaterte nasjonale estimatene ligger nær stabilt nivå: omtrent −5,98 % langsiktig og +0,33 % per år nylig, med usikkerhet rundt begge som omfatter både nedgang og økning. Arten regnes som trekkfugl innen India og er hovedsakelig knyttet til skog og plantasjer.