Lundbrillefugl

Lundbrillefugl (Zosterops palpebrosus) er en svært liten og smidig sangfugl, omtrent 8–9 cm lang og vanligvis 6–10 g tung. Den har gulgrønn overside, gul strupe og undergump, lys gråaktig underside og en tydelig ring av hvite fjær rundt øyet. Hanner og hunner ser like ut.

Arten er vidt utbredt i Sør-Asia, fra Den arabiske halvøy og Afghanistan gjennom det indiske subkontinentet til deler av sørlige Kina og vestlige fastlands-Sørøst-Asia. Fjærdrakten varierer geografisk, særlig i hvor mye gult det er på undersiden, men den brede hvite øyeringen er det tydeligste kjennetegnet.

Lundbrillefugl var tidligere kjent som Oriental white-eye på engelsk og omfattet bestander langt videre østover i Sørøst-Asia. Genetiske og morfologiske undersøkelser viste at denne brede behandlingen samlet flere tydelig forskjellige utviklingslinjer, og artskomplekset ble senere splittet i de store globale artslistene.

Tidligere deler av det brede artskomplekset omfatter nå blant annet gulgumpbrillefugl (Zosterops auriventer), sundabrillefugl (Z. melanurus), orientbrillefugl (Z. simplex) og askebukbrillefugl (Z. citrinella). AviList 2025 beholder Zosterops palpebrosus som Indian white-eye for den gjenværende sørasiatiske arten. Endringene forklarer hvorfor eldre bøker oppgir et langt større utbredelsesområde for «Oriental white-eye» enn moderne artslister.

Lundbrillefugl lever i åpen skog, kratt, skogkanter, mangrover, plantasjer, frukthager, parker og hager. Den beveger seg gjerne mellom naturlige og menneskepåvirkede miljøer der blomstrende trær, frukt og løvverk gir jevn tilgang på mat.

Arten er ikke sterkt knyttet til én bestemt skogtype. Denne fleksibiliteten bidrar til den store utbredelsen og gjør at den også trives rundt landsbyer og byer, selv om omfattende tap av trær og busker kan fjerne lokale områder for næringssøk og hekking.

Lundbrillefugl spiser insekter og edderkopper i tillegg til nektar, pollen og myk frukt. Smådyr plukkes fra blader og kvister, mens det slanke, lett buede nebbet gjør det mulig å nå inn i blomster.

Når fuglene drikker nektar kan pannen bli dekket av pollen, som deretter kan fraktes videre til andre blomster. Frukt og nektar gir lett tilgjengelig energi, mens insekter er særlig viktige når de voksne mater voksende unger. Under næringssøk er fuglene svært akrobatiske og henger gjerne opp ned eller strekker seg mellom tynne kvister for å undersøke blader og blomster.

Lundbrillefugler er nesten konstant i bevegelse når de er aktive og arbeider raskt gjennom løvverket uten å bli lenge på samme sted. Den lille kroppen og smidigheten gjør at de kan lete etter mat på tynne kvister, blader og blomster gjennom både busksjikt og trekroner.

Utenom hekketiden er lundbrillefugler svært sosiale og beveger seg ofte i livlige flokker, der de holder kontakt med myke, lyse kontaktlyder. Flokkene slutter seg ofte til andre små insekt- og nektarspisende fugler og danner blandede flokker som leter gjennom trekroner og busksjikt sammen.

Ved fare kan fuglene gå over til koordinert mobbing i stedet for bare å flykte. Lundbrillefugl har tydelige mobbelyder, og en feltstudie fra Yunnan i Kina publisert i 2026 viste at avspilling av disse lydene utløste respons hos en rekke andre små skoglevende fugler. Varsellydene kan dermed gi nyttig informasjon til andre arter i tillegg til fuglene i egen flokk.

Hekketiden varierer mye gjennom den store utbredelsen og kan i India strekke seg fra senvinteren og inn i monsunperioden. Når hekkingen nærmer seg, går parene i større grad ut av flokkene og blir mer territorielle rundt reiret. Hunnen bygger et lite og fint skålformet reir som henger mellom tynne kvister og består av plantefibre, edderkoppnett og annet mykt materiale.

Kullet består vanligvis av to til fire lyseblå egg. Begge foreldrene ruger og mater senere ungene, og paret kan mobbe fugler eller pattedyr som kommer for nær reiret. Rapporterte tider for ruging og ungeperiode varierer mellom lokaliteter, og sikre verdier for hele arten er fortsatt begrenset.

Lundbrillefugl er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten er fortsatt vidt utbredt og vanlig i mange skogkledde og menneskepåvirkede miljøer.

State of India's Birds 2025 anslår en langsiktig nasjonal økning på omtrent 38 % og en aktuell årlig økning på rundt 2,3 %. Overvåkingen viser dermed ingen bred nåværende tilbakegang i India.