Hvitbukdrongo

Hvitbukdrongo (Dicrurus caerulescens) er en kompakt drongo fra det indiske subkontinentet, omtrent 23–25 cm lang og rundt 39–41 g tung. Voksne fugler er mørkt skifergrå til svarte på oversiden og brystet, med dyprøde øyne, grunt kløftet hale og en tydelig kontrasterende hvit buk og undergump.

Fastlandsformen skiller seg særlig ut med den omfattende hvite undersiden. Fuglene på Sri Lanka er mørkere under, og det hvite er i større grad begrenset til området rundt undergumpen. Ungfugler er mindre kontrastfylte enn voksne og kan forveksles med andre mørke drongoer.

Hvitbukdrongo er standfugl i tørr løvskog, åpen skog, kratt, bambus og skogkanter. Den bruker også plantasjer, trekledde jordbruksområder, hager og andre menneskepåvirkede landskap når det fortsatt finnes nok trær til næringssøk og hekking.

Arten foretrekker forholdsvis åpen skog fremfor tett og fuktig skog. Synlige greiner langs lysninger og skogkanter brukes som utkikksposter under jakt, mens eldre trær gir reirplasser og skjul. Arten kan derfor klare seg i mosaikker av naturlig skog og lettere menneskepåvirkede områder.

Insekter dominerer kostholdet. Hvitbukdrongo sitter gjerne synlig og speider før den gjør korte utfall etter bier, møll, termitter, øyenstikkere og andre flygende byttedyr. Den plukker også leddyr fra blader og greiner. Sjeldne angrep på småfugler er dokumentert; en observasjon publisert i 1951 beskrev en hvitbukdrongo som fanget en liten Prinia i lufta.

Nektar og små frukter blir også spist. Et kort notat publisert i 2003 dokumenterte hvitbukdrongo som jaktet under gatelys om natten, der insekter som samles rundt lyset gir en ekstra matkilde for en ellers hovedsakelig dagaktiv fugl.

Hvitbukdrongo ses vanligvis alene eller i par. Den er årvåken og synlig, vender ofte tilbake til de samme åpne utkikkspostene mellom jaktutfallene og bruker et variert repertoar av kontakt-, alarm- og territorielyder. Utenom hekkingen kan den også slutte seg til blandede fugleflokker og ta insekter som andre fugler skremmer fram.

Som mange andre drongoer kan den være svært dristig overfor potensielle rovdyr og mobbe kråker, rovfugler og andre langt større fugler. Lydetterligning er også observert. En studie fra 2006 undersøkte hovedsakelig dragedrongo (Dicrurus paradiseus), men nevnte eksplisitt feltobservasjoner av hvitbukdrongo som etterlignet alarmlyder fra ekorn og kattelignende mjauing under mobbing.

Hekkingen på fastlandet er hovedsakelig konsentrert fra senvinteren og fram mot den tidlige monsunen, grovt sett fra februar eller mars til juni eller juli avhengig av område. Begge voksne bygger en grunn skål av kvister, fibre og gress i en tregaffel.

Kullet består vanligvis av to til fire blekt laksefargede eller rosa egg med rødbrune tegninger, ofte tettest mot den brede enden. Begge foreldrene deltar i forsvar av reiret og stell av ungene og blir særlig aggressive mot mulige rovdyr i nærheten av reiret. Pålitelige artsspesifikke tall for rugetid og tiden fram til ungene forlater reiret er fortsatt dårlig dokumentert.

Hvitbukdrongo er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten har en stor utbredelse på det indiske subkontinentet, men den globale bestandstrenden regnes som nedadgående.

State of India's Birds oppgir en langsiktig nasjonal tilbakegang på omtrent 37,3 % og en aktuell årlig tilbakegang på rundt 1,9 %. Arten er klassifisert som moderat bevaringsprioritet (Moderate Priority) i India.