Tverrhaledrongo

Tverrhaledrongo (Dicrurus ludwigii) er en liten og glinsende svart drongo fra det østlige og sørlige Afrika. Den blir omtrent 18–19 cm lang; voksne hunner veier rundt 31 gram og hanner cirka 36 gram. Begge kjønn har dyprøde øyne, men hannene er ofte litt mer glinsende.

Arten ligner den større savannedrongoen (Dicrurus adsimilis), men har en kortere hale med bare et grunt hakk, slik at den kan se nesten rett avskåret ut når fjærene ligger samlet. Habitatet er også nyttig ved artsbestemmelse: tverrhaledrongoen foretrekker skog og tett skoglandskap, mens savannedrongoen er mer typisk for åpen savanne og åpent skoglandskap.

Tverrhaledrongo ble tidligere behandlet som del av et større artskompleks med utbredelse over store deler av Afrika sør for Sahara. En taksonomisk revisjon publisert i 2018 viste tydelige genetiske og morfologiske forskjeller i komplekset og bidro til å avklare grensene mellom tverrhaledrongo, smådrongo (Dicrurus sharpei) og de vestlige bestandene som da ble beskrevet som Dicrurus occidentalis. I dagens AviList behandles den vestlige formen som underarten Dicrurus sharpei occidentalis av smådrongo, mens tverrhaledrongo avgrenses til det østlige og sørlige Afrika.

Arten er nært knyttet til skogkledde miljøer, blant annet eviggrønn skog, elveskog, tett skoglandskap, skogkanter og plantasjer der naturlig undervegetasjon er bevart. Den er gjennomgående langt mer avhengig av tett vegetasjon enn savannedrongo (Dicrurus adsimilis), men kan også bruke skogkanter og delvis åpne områder der det finnes egnede trær og underskog.

Insekter og andre leddyr dominerer kosten. Registrerte byttedyr omfatter blant annet gresshopper, sirisser, knelere, biller, termitter og bier. Arten tar også nektar og kan stjele mat som andre fugler har fanget, en atferd som kalles kleptoparasittisme.

Tverrhaledrongoen jakter ofte fra en utkikkspost og gjør korte utfall mot byttedyr i lufta, løvverket eller på bakken før den gjerne vender tilbake til en sitteplass.

Tverrhaledrongoen opptrer vanligvis alene eller i par og er en aktiv, synlig og vokal fugl innenfor territoriet sitt. Den deltar også ofte i blandede fugleflokker under næringssøk, der ropene ser ut til å ha en viktig rolle i å holde flokken samlet.

En studie publisert i 2015 i Øst-Usambara-fjellene i Tanzania fant tverrhaledrongo i 86 % av blandede fugleflokker. Flokker med arten var større, særlig i sammenhengende skog, og ropene tiltrakk andre flokkfugler. Tverrhaledrongoen fungerer dermed som en sentral flokkart: tilstedeværelsen og vokaliseringene bidrar til at andre arter samler seg og holder flokken sammen.

Parene er monogame, og begge voksne hjelper til med å forsvare hekkeområdet. Reiret er en grunn og tettvevd skål av fint plantemateriale, røtter, kvister, fibre, lav og spindelvev, vanligvis hengt i en vannrett greinkløft, ofte nær kanten av tett skog.

Kullet består oftest av to egg, men kull på tre til fire er rapportert. I det sørlige Afrika er egglegging hovedsakelig registrert fra september til januar, med en topp omkring oktober–november. Begge foreldrene deltar i omsorgen for ungene, mens detaljer om rugetid og tiden frem til utflyging fortsatt er dårlig dokumentert gjennom store deler av utbredelsen.

Tverrhaledrongo er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten har en vid utbredelse i det østlige og sørlige Afrika og er fortsatt lokalt vanlig i egnet skog og skoglandskap. Det finnes ikke noe globalt bestandsestimat.

Skogtap og forringelse kan påvirke både arten og de blandede fugleflokkene den inngår i. I Øst-Usambara-fjellene var tverrhaledrongo sjeldnere i fragmentert skog, og slike skogfragmenter hadde også mindre artsrike og mindre stabile flokker enn sammenhengende skog. Det viser hvordan tap av en sentral flokkart kan få bredere økologiske følger selv om arten ikke er globalt truet.