Gulstrupepiplerke

Gulstrupepiplerke (Macronyx croceus) er den mest utbredte av Afrikas savannepiplerker, en kraftig gresslandsfugl på omtrent 20–22 cm og rundt 48 g. Voksne fugler har klar gul strupe og bryst omkranset av tydelige svarte tegninger, stripete brun overside og uvanlig lange bakklør. Hunnene er vanligvis mattere og kraftigere stripet enn hannene.

De lange bakklørne passer godt til en fugl som tilbringer mye av livet med å gå gjennom gress framfor å gripe rundt greiner. Når fuglen sitter oppreist på et gresstrå, en lav busk eller en termitthaug, gjør det gule brystet den svært synlig over den ellers kamuflerende brune oversiden. Kappiplerke (Macronyx capensis) og rosenstrupepiplerke (Macronyx ameliae) har en lignende kroppsform, men skiller seg tydeligst i fargen og mønsteret på strupe og bryst.

Gulstrupepiplerke foretrekker forholdsvis fuktig savanne, åpent gressland og gressrike våtmarker, særlig der høyt eller tett gress gir både skjul under næringssøk og godt skjulte reirplasser. Arten bruker også sesongvåte flomsletter og andre åpne landskap med spredte busker eller termitthauger.

Utbredelsen er stor, men oppstykket, gjennom Afrika sør for Sahara. I det sørlige Afrika er arten hovedsakelig konsentrert til de fuktigere østlige gresslandene og savannene framfor det tørre innlandet.

Insekter og andre virvelløse dyr dominerer kostholdet. Registrerte byttedyr omfatter blant annet gresshopper, biller, møll og larver, knelere, maur, tusenbein og små bløtdyr.

Kostholdet endrer seg med den lokale og sesongmessige tilgangen på virvelløse dyr. Det meste av føden tas på eller nær bakken mens gulstrupepiplerka går gjennom vegetasjonen og plukker byttedyr fra gress, jord og lave planter.

Gulstrupepiplerke er hovedsakelig bakkelevende og beveger seg rolig gjennom gresset med en oppreist holdning, der den stripete oversiden gir god kamuflasje. Fuglene klatrer regelmessig opp på åpne lave sitteplasser for å holde utkikk over territoriet og framføre rop og sang.

Parene er territorielle i hekketiden og holder seg synlige rundt foretrukne utkikksposter. Utenom den viktigste hekkeperioden kan fuglene fortsatt opptre i par eller små familiegrupper etter at ungene har forlatt reiret, men arten danner normalt ikke store flokker slik mange frøetende gresslandsfugler gjør.

Gulstrupepiplerker er monogame og territorielle i hekketiden. Hannen utfører en karakteristisk spillflukt der den stiger over territoriet og flyr langsomt i en sirkel med halen spredt før den synker ned igjen. Spillflukten og de åpne sangpostene markerer territoriet, mens selve reiret er godt skjult.

Hunnen bygger et tykt, koppformet reir på bakken, vanligvis skjult inne i tett eller høyt gress. I det sørlige Afrika foregår eggleggingen hovedsakelig fra våren og gjennom sommeren, med en topp omtrent fra november til januar. Kullet består av ett til fire egg.

Rugingen varer omtrent 13–14 dager og utføres hovedsakelig eller helt av hunnen, mens begge foreldrene mater ungene. De unge forlater reiret etter omtrent 16–17 dager og kan løpe raskt gjennom gresset før flygeevnen er fullt utviklet.

Gulstrupepiplerke er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten er fortsatt vidt utbredt i egnede gressland og savanner i Afrika sør for Sahara.

Lokale bestander kan gå tilbake der fuktige gressland og våtmarkskanter bygges ned, dreneres, overbeites eller omgjøres til intensivt jordbruk, men arten er ikke globalt truet i dag.