Fuglekonge

Fuglekonge (Regulus regulus) er Norges og Europas minste fugl og blant de letteste fuglene som opptrer regelmessig i Palearktis. Voksne fugler er bare omtrent 8,5–9,5 cm lange og veier i gjennomsnitt rundt 5,3 g. Oversiden er olivengrønn og undersiden lys, med to lyse vingebånd og en mørk kant rundt den sterkt fargede issestripen. Hunnen har gul issestripe, mens voksne hanner har et kraftigere oransje midtparti som kan reises under kurtise.

Den nært beslektede rødtoppfuglekongen (Regulus ignicapilla) er omtrent like liten, men har et langt kraftigere ansiktsmønster med tydelig hvit øyenbrynsstripe og mørk øyestripe. Fuglekongen har et mindre tegnet ansikt og er sterkere knyttet til bartrær. Den svært lyse og høyfrekvente sangen og lokkelydene er ofte den enkleste måten å finne fuglene på når de beveger seg nesten kontinuerlig inne i tett barverk. Fordi lydene ligger så høyt i frekvens, kan aldersrelatert hørselstap gjøre dem betydelig vanskeligere å oppfatte for eldre lyttere.

I Norge er fuglekongen sterkt knyttet til barskog, med de høyeste tetthetene i eldre granskog. Den bruker også blandingsskog, parker og hager der det finnes nok bartrær. Tett barverk gir både steder å finne mat og skjul, og fuglene tilbringer mye av dagen ytterst i greiner og trekroner.

Tilknytningen til tett barverk er særlig viktig vinterstid, når nålene gir skjermede områder for næringssøk under dårlig vær. Lokal tetthet kan derfor variere både med skogstruktur og vinterforhold.

Føden består nesten helt av små virvelløse dyr, blant annet små insekter, larver og edderkopper. Fuglekongen plukker bytte fra nåler, kvister og bark og kan både henge under greiner og sveve kort for å nå undersiden av barverket.

Den ekstremt lille kroppen gjør det mulig å utnytte svært små byttedyr og fin greinstruktur. Utenom hekkesesongen kan fuglekonger søke næring i små grupper eller inngå i blandingsflokker med meiser og andre små skoglevende fugler, men de må være nesten kontinuerlig aktive gjennom dagen fordi energireservene er så små.

Med en kroppsvekt på bare rundt fem gram har fuglekongen svært små energireserver og taper varme raskt. Vinteroverlevelsen er derfor avhengig av en fin balanse mellom matinntak på dagtid og energiforbruk gjennom natten. Fuglekonger trenger likevel ikke å senke kroppstemperaturen kraftig hver natt. Målinger av oksygenforbruk hos fem fuglekonger viste at de kunne holde normal kroppstemperatur gjennom natten dersom de hadde fått i seg nok mat på dagtid.

Mangel på tilgjengelig mat kan samtidig gjøre kalde vintre svært krevende. En seksårig studie i granskog nær Oslo registrerte en reduksjon i den lokale bestanden på 76–96 % fra november til mars, med et gjennomsnitt på 86 %. Nedgangen hang sammen med både snøfall og temperatur, og edderkopper var det vanligste byttet. Resultatene tyder på at vinteroverlevelsen i stor grad avhenger av fortsatt tilgang på små virvelløse dyr, ikke bare av evnen til å tåle selve kulden.

Norske fuglekonger er både standfugler og trekkfugler. En del blir i eller nær hekkeområdene gjennom vinteren, mens andre trekker til Vest-Europa om høsten. Trekkandelen varierer mellom år og områder og er større i nordlige bestander.

Til tross for en kroppsvekt på bare noen få gram kan fuglekongen krysse betydelige havstrekninger. Ringmerkingsstudier rundt Østersjøen viser trekk fra nordlige hekkeområder mot Vest- og Sør-Europa, og fugler fra Fennoskandia når regelmessig De britiske øyer etter å ha krysset Nordsjøen. Værforhold kan samle store mengder fuglekonger langs kysten under høsttrekket.

Fuglekongen bygger et bemerkelsesverdig kompakt reir som henger mellom nedbøyde greiner i et bartre. Mose, lav, plantefibre og edderkoppsilke veves sammen til en dyp, hengekøyelignende skål som kles med mykt materiale og fjær. Plasseringen inne i tett barverk gjør reiret vanskelig å oppdage.

Et vanlig kull består av seks til åtte egg, selv om to til tolv er registrert. Hunnen ruger i omtrent 16–19 dager. Begge foreldrene mater ungene, som normalt forlater reiret etter rundt 17–18 dager. To kull er vanlig og kan gi høy ungeproduksjon i gode hekkesesonger.

Fuglekongen er globalt klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. I Norge er arten også vurdert som livskraftig på Norsk rødliste for arter 2021.

Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til 1,9–3,2 millioner individer. Bestanden svingte betydelig mellom år, men var samlet sett stabil fra 1996 til 2019 og økte fra 2010 til 2019. Kalde vintre kan gi kraftige kortvarige fall, uten at arten regnes som truet i Norge.