Askefluesnapper

Askefluesnapper (Fraseria caerulescens) er en liten grå afrikansk fluesnapper som forekommer flekkvis i vestlige, sentrale, østlige og sørlige deler av Afrika sør for Sahara. Voksne fugler er omtrent 13–15 cm lange og veier rundt 14–21 g. Fjærdrakten er blågrå til askegrå og lysere på undersiden, med et fint mørkt nebb og en lys øyering eller kort lys strek rundt øyet. Kjønnene er like.

Arten kan ligne viftefluesnapper (Fraseria plumbea), men den har tydelige hvite kanter på de ytre halefjærene og sprer ofte halen. Smussfluesnapper (Muscicapa adusta) er brunere og mer kompakt.

Askefluesnapper ble lenge plassert i Muscicapa og forekommer derfor som Muscicapa caerulescens i mye eldre litteratur. Molekylære studier av afrikanske fluesnappere viste at den tradisjonelle Muscicapa-slekten bestod av flere separate evolusjonære linjer, og askefluesnapperen plasseres nå i Fraseria.

Det gjeldende vitenskapelige navnet er Fraseria caerulescens, og seks geografiske underarter anerkjennes innen den vide, men oppdelte afrikanske utbredelsen.

Askefluesnapper foretrekker varierte trekledde habitater som skogkanter, lysninger, elvekratt, tett skoglandskap, fuktig savanne, plantasjer og eldre hager. I det sørlige Afrika er den særlig knyttet til det fuktige østlige skråningsbeltet og kystbeltet framfor tørre åpne områder.

Fuglene holder seg vanligvis i eller nær tett vegetasjon, men små åpninger og skogkanter gir rom for de korte luftutfallene under jakt. Denne kombinasjonen av dekning og åpne jaktområder gjør skogkanter og trekledde vassdrag særlig egnede.

Askefluesnapper lever hovedsakelig av insekter og andre leddyr. Små frukter spises også, og arten tar unntaksvis svært små virveldyr som gekkoer.

Byttet tas i korte utfall fra en sitteplass, plukkes fra blader og greiner og av og til fra bakken. Fuglen kan dermed finne mat i flere sjikt av det samme skoglandskapet.

Arten er aktiv, men lite iøynefallende, og ses vanligvis alene, i par eller i små familiegrupper. Den slutter seg ofte til blandede næringsflokker og beveger seg gjennom mellomsjiktet i vegetasjonen sammen med andre insektetende småfugler.

Par forsvarer territorier, mens de fleste bestandene er standfugler og bare foretar lokale bevegelser i takt med nedbør og mattilgang. Rop og sang er forholdsvis svake sammenlignet med mange andre afrikanske fluesnappere, og arten kan ofte være lettere å finne ved å følge blandede næringsflokker enn ved å lytte etter den.

Hekketiden varierer gjennom det store afrikanske utbredelsesområdet. I det sørlige Afrika foregår eggleggingen hovedsakelig fra september til januar. Parene er monogame og forsvarer et hekketerritorium.

Begge kjønn bygger det koppformede reiret av gress, barkfibre, mose, rottråder og edderkoppsilke. Det plasseres vanligvis i en smal greinkløft, et grunt hulrom eller en sprekk i et tre eller en stubbe, og av og til på en menneskeskapt konstruksjon. Kullet består av to til fire egg. Rugingen varer omtrent to uker, og begge foreldrene mater ungene, som blir i reiret i omtrent ytterligere to uker før de forlater det.

Askefluesnapper er også registrert som vert for grønngjøk (Chrysococcyx klaas).

Askefluesnapper er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten har et svært stort utbredelsesområde, men er flekkvis fordelt og kan forekomme bare lokalt selv i tilsynelatende egnet habitat.

Tap og forringelse av skogkanter, elvenær skog og andre tette trekledde habitater kan redusere lokale bestander, men ingen alvorlig tilbakegang over hele utbredelsen er kjent.