Buskfluesnapper

Buskfluesnapper (Cyornis tickelliae) er en liten, oppreist fluesnapper på det indiske subkontinentet. Voksne fugler er omtrent 14–15 cm lange og veier rundt 12–18 g. Hannen er iøynefallende med sterkt blå overside, oransjerød strupe og bryst og ren hvit buk. Hunnen er langt mattere, med brunlig til dempet blå overside og svakere oransje toner på undersiden.

Flere asiatiske Cyornis-fluesnappere ligner sterkt. Nymfefluesnapper (Cyornis rubeculoides) har blåfargen trukket ned over strupen hos voksne hanner, mens buskfluesnapperen vanligvis har oransje fra strupe gjennom bryst. Lyd, utbredelse og en kombinasjon av flere fjærdraktskjennetegn er ofte viktige for sikker bestemmelse.

Eldre behandlinger brukte buskfluesnapper for en bredere gruppe bestander som strakte seg lenger inn i Sørøst-Asia. De indokinesiske bestandene regnes nå som en egen art, indokinafluesnapper (Cyornis sumatrensis).

Dagens artslister anerkjenner to underarter av buskfluesnapper: nominatformen C. t. tickelliae på det asiatiske fastlandet og C. t. jerdoni på Sri Lanka. Dette forklarer hvorfor eldre felthåndbøker kan vise en langt større sørøstasiatisk utbredelse enn moderne artslister.

Arten bruker både tørr og fuktig løvskog, skogkanter, kratt, bambus, sekundærvegetasjon, plantasjer og trerike hager. Den finnes ofte i skyggefulle nedre og midtre vegetasjonssjikt og forekommer gjerne ved bekker, raviner og andre steder der tett vegetasjon møter små åpninger.

I India er buskfluesnapperen standfugl og forekommer både i skog og plantasjer. Den tåler en del menneskepåvirkning, men hovedsakelig der mye av trevegetasjonen og et skyggefullt busksjikt er bevart.

Buskfluesnapperen lever hovedsakelig av insekter og andre små virvelløse dyr. Biller, larver, fluer, termitter, saksedyr og edderkopper er blant byttedyrene.

Fuglen jakter fra lave eller middels høye sitteplasser, gjør korte utfall for å fange flygende insekter og plukker også bytte fra blader, greiner og bakken. Den søker ofte etter mat lavt i vegetasjonen og veksler stadig mellom skjulte sitteplasser og korte jaktutfall ut i åpninger.

Når insektaktiviteten er høy, kan en fugl vende tilbake til samme sitteplass gang på gang etter korte jaktturer og på den måten utnytte både flygende bytte og virvelløse dyr som plukkes fra vegetasjonen eller bakken.

Buskfluesnappere opptrer vanligvis alene eller i par og holder seg ofte innenfor et forholdsvis lite og skyggefullt område i skog eller kratt.

Hannene bruker sang til å markere og forsvare territorier, ofte fra skyggefulle sitteplasser i skog eller kratt. Lyden kan derfor avsløre en fugl som ellers er vanskelig å få øye på i tett vegetasjon.

Hekketiden varierer gjennom utbredelsesområdet, men ligger hovedsakelig mellom mars og august i India. Reiret legges i et beskyttet hulrom eller en sprekk, for eksempel i et trehull, en jordskråning eller en bergvegg, og av og til mellom bambus eller røtter. Mose, rottråder, tørre blader, fibre og annet plantemateriale brukes til å bygge en kompakt reirskål. Kullet består vanligvis av tre til fem egg.

Feltobservasjoner publisert i 2012 fra Lower Palni Hills i Sør-India dokumenterte reir med unger i steinsprekker langs vei både sent i april og sent i juni. Det viser hvor gjerne arten bruker naturlige fordypninger forholdsvis nær bakken eller i skrenter. Begge foreldrene mater ungene.

Buskfluesnapper er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Den er fortsatt vidt utbredt på det indiske subkontinentet.

State of India’s Birds 2025 beregner en langsiktig nasjonal økning på omtrent 77,01 % og en nyere årlig økning på omtrent 4,43 %. De nasjonale dataene viser dermed ingen bred pågående tilbakegang i India. Bevaring av skog, kratt og trerike plantasjer er fortsatt viktig for denne stedbundne insekteteren.