Orientskjæreskvett

Orientskjæreskvett (Copsychus saularis) er en slank og langhalet sangfugl med vid utbredelse i Sør- og Sørøst-Asia. Voksne fugler er omtrent 19–21 cm lange og veier rundt 30–36 g. Hannene har en sterkt kontrasterende svart og hvit fjærdrakt, med glinsende svart hode, bryst og overside mot hvit underside og en bred hvit vingeflekk. Hunnene har det samme mønsteret i dempet skifergrått og hvitt, mens ungfuglene er brunere og mer spraglete.

Stjerten holdes ofte løftet over ryggen eller vippes mens fuglen beveger seg på bakken. Den lignende hinduskvetten (Copsychus fulicatus) er mørkere på undersiden og mangler orientskjæreskvettens omfattende hvite underside og store hvite vingefelt.

Orientskjæreskvetten kan leve i mange forskjellige naturtyper, blant annet åpen skog, skogkanter, kratt, frukthager, hager, parker, jordbruksland og bebygde områder. Den lever ofte tett på mennesker og kan være vanlig i lavt bebygde boligområder der trær, busker, plener og bygninger gir både områder for næringssøk og hulrom til reir.

En studie publisert i 2022 fra Wuhu øst i Kina fant høyest tetthet av arten i lavt bebygde boligområder og lavest tetthet blant høyblokker. Det tyder på at nabolag med en større blanding av vegetasjon og lave bygninger kan gi både bedre habitat og gode sangposter.

Kostholdet domineres av insekter og andre smådyr, blant annet biller, larver, gresshopper, edderkopper og mark. Små frukter og annet plantemateriale tas av og til.

Fuglene søker aktivt etter mat på plener, bar jord og i løvstrø, gjerne hoppende med løftet hale og med korte løp eller raske utfall etter byttedyr. De leter også gjennom lav vegetasjon og kan gjøre korte luftangrep på flygende insekter.

Denne fleksible kombinasjonen av næringssøk på bakken og jakt fra utkikksposter gjør at arten kan utnytte både naturlige skogkanter og sterkt menneskepåvirkede hager og grøntområder.

Hannene synger fra synlige utkikksposter, særlig rundt daggry, og sangen er svært variert. En studie publisert i 2018 av ni fargemerkede hanner ved Haridwar i Nord-India fant at hvert individ hadde omtrent 20–82 forskjellige sangtyper. Repertoarene endret seg betydelig fra år til år, noe som tyder på at voksne hanner kan fortsette å legge til og miste sangtyper gjennom livet. Arten kan også etterligne rop og sang fra andre fuglearter og flette slike lyder inn i sitt eget repertoar.

En annen studie publisert i 2018 sammenlignet opptak fra urbane og rurale områder i Bangladesh, India, Malaysia, Nepal, Singapore, Sri Lanka og Thailand. Byfugler sang lengre sanger med lavere stavelsesrate og lengre pauser mellom stavelsene, mens den samlede sangkompleksiteten var omtrent lik i urbane og rurale områder.

Hekketiden varierer gjennom utbredelsesområdet og strekker seg ofte fra våren og inn i sommerens regntid. Arten hekker i hulrom i trær, murer, bygninger og andre strukturer og bruker gjerne fuglekasser. Reiret bygges hovedsakelig av tørre blader, kvister og gress og kan også inneholde fjær. Hannene forsvarer territorier i hekketiden, mens hunnen står for det meste eller hele reirbyggingen og rugingen; begge foreldrene mater ungene.

En studie publisert i 2014 av 27 par i Uttarakhand i India registrerte hekking fra mars til august, en gjennomsnittlig kullstørrelse på 4,8 egg og en rugetid på omtrent 12,4 dager. Studien registrerte også hyppige konflikter om egnede reirhulrom.

En studie publisert i 2025 av fuglekasser i Haikou i Kina fant et gjennomsnitt på 4,47 egg, 13,3 dagers ruging og 13,3 dager fra klekking til ungene forlot reiret. Reirpredasjon rammet omtrent 18,6 % av reirene; blant de registrerte predatorene var et asiatisk stripeekorn (Tamiops swinhoei), rotta Rattus tanezumi og maur. Studien dokumenterte også at hanner som ikke var fedre til ungene kunne drepe reirunger.

I Bangladesh er orientskjæreskvetten kjent som doyel eller doel og er landets nasjonalfugl. At den er vanlig rundt landsbyer og byer og har en tydelig og variert sang, har gjort den til en av landets mest gjenkjennelige fugler.

Doyel brukes som nasjonalt symbol langt utenfor ornitologien og opptrer sammen med andre symboler på bangladeshisk identitet. Navnet og fuglen har derfor fått en kulturell betydning langt utover rollen som en vanlig sangfugl.

Orientskjæreskvett er klassifisert som livskraftig globalt på IUCNs rødliste og er fortsatt vidt utbredt i Sør- og Sørøst-Asia. I State of India's Birds regnes arten som lav bevaringsprioritet, og den er en standfugl som ikke er sterkt knyttet til én bestemt naturtype.

Oppdateringen fra 2025 anslår en langsiktig nasjonal økning i India på omtrent 65,9 %, en nyere årlig økning på rundt 1,58 % og en utbredelse på omtrent 2,35 millioner km². Langtidsutviklingen står likevel som usikker, mens den nyere trenden klassifiseres som stabil. Evnen til å bruke hager og byområder gjør arten robust mot en del endringer, men trær, busker og tilgjengelige reirhull er fortsatt viktige i stadig tettere bebygde landskap.

Den brede globale statusen skjuler sterke lokale utslag av fangst til burfuglhandel. I perioden 2015–2020 ble minst 26 950 orientskjæreskvetter beslaglagt i 44 saker knyttet til Malaysia, hovedsakelig i handel mot Indonesia. I Singapore har fangst, habitatendringer og konkurranse med lokale stærarter bidratt til en kraftig lokal tilbakegang.