Rødflanketrost

Rødflanketrost (Turdus libonyana) er en mellomstor afrikansk trost fra sørsentrale og sørøstlige Afrika. Voksne fugler er omtrent 21–23 cm lange og veier rundt 51–58 g. Oversiden er olivengrå til brun, mens flankene og sidene av brystet er varmt oransjebrune og midten av buken er lys. Gult til oransje nebb og øyering, sammen med de tydelige oransje flankene, skiller den fra andre troster i samme område.

Flere geografiske underarter anerkjennes og varierer svakt i størrelse og fjærdrakt gjennom utbredelsesområdet. Det engelske navnet Kurrichane er avledet fra Kaditshwene, en historisk tswana-bosetning i dagens Sør-Afrika som ble gjengitt som «Kurrichane» i tidlige europeiske kilder.

Rødflanketrost lever i mange typer trekledde habitater, blant annet miombo og annet åpent skoglandskap, fuktig skoglandskap, busklandskap, kratt, elvevegetasjon, plantasjer, parker og eldre hager. Arten foretrekker gjerne steder der trær og busker gir dekning over åpne eller løvdekte flater på bakken.

Evnen til å bruke vegetasjonsrike menneskepåvirkede områder gjør at arten kan være vanlig også i parker og hager, så lenge nok trær, bakkedekke og gode næringsområder finnes.

Rødflanketrost er alteter, men lever i stor grad av virvelløse dyr. Biller, maur, larver, edderkopper, meitemark, tusenbein og andre smådyr tas, mens fiken, bær og annen frukt er et viktig sesongmessig tillegg. Små virveldyr spises av og til.

Mesteparten av næringssøket foregår på bakken. Rødflanketroster løper eller hopper gjennom løvstrø, stopper for å lytte eller undersøke underlaget og vender blader til side eller sonderer i jorda etter skjult bytte, slik mange troster i slekten Turdus gjør.

Rødflanketroster opptrer vanligvis alene eller i par og er hovedsakelig standfugler gjennom utbredelsen.

Hannens fyldige og melodiske sang er et av artens mest karakteristiske trekk og fremføres særlig ved daggry og skumring fra en synlig sitteplass. Sangen brukes til å markere territoriet og holde kontakt mellom partnerne, mens skarpere lyder brukes ved alarm og aggressive sammenstøt.

I det sørlige Afrika foregår eggleggingen hovedsakelig fra august til mars, med topp fra september til desember. Parene forsvarer et hekketerritorium, og hunnen bygger reiret alene, ofte på én til to dager. Det plasseres gjerne i en greinkløft nær stammen og består av en base av mudder og rottråder med en kopp av gress, kvister og blader.

Kullet består av ett til fire egg, oftest to eller tre. Hunnen ruger alene i omtrent 12–15 dager og varmer de nyklekte ungene, mens begge foreldrene mater dem. Ungene forlater reiret etter omtrent 12–16 dager, men kan være avhengige av de voksne i flere uker etterpå.

Rødflanketrost er registrert som vert for rødbrystgjøk (Cuculus solitarius), selv om reirparasittisme ser ut til å være uvanlig. Forsøk publisert i 2005 viste at arten er god til å kjenne igjen fremmede egg: rødflanketroster avviste 60 % av egg som etterlignet deres egne og 81 % av tydelig avvikende egg.

Rødflanketrost er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten er vidt utbredt og lokalt vanlig i store deler av det sørsentrale og sørøstlige Afrika.

Den bruker både naturlig skoglandskap og mange menneskepåvirkede habitater som plantasjer, parker og hager. Lokal rydding av trekledde områder kan redusere bestander, men ingen stor trussel mot arten som helhet er kjent.