Småmønjefugl

Småmønjefugl (Pericrocotus cinnamomeus) er en liten og fargerik fugl i larveeterfamilien som finnes over det indiske subkontinentet og i deler av Sørøst-Asia. Voksne fugler er omtrent 15–16 cm lange og veier rundt 6–12 g.

Hannene har grå overside med tydelige oransje til rødoransje felt på vinger, overgump og underside, mens hunnene har gule felt og generelt lysere grå overside. Den lille størrelsen og den blekere nedre delen av buken er gode kjennetegn mot større mønjefugler som praktmønjefugl (Pericrocotus speciosus).

Småmønjefuglen bruker et bredt spekter av trerike miljøer, blant annet løvskog, åpen skog, kratt, plantasjer, frukthager, parker og hager. Arten trives særlig godt i halvåpne landskap der trekroner veksler med kanter og lysninger.

I India er arten hovedsakelig standfugl, selv om lokale forflytninger kan forekomme etter årstid og mattilgang. Evnen til å bruke plantasjer og hager gir arten en viss fleksibilitet i menneskepåvirkede landskap så lenge det fortsatt finnes nok trær.

Kostholdet domineres av insekter og andre leddyr, særlig sommerfugllarver, biller og annet bytte som tas fra blader og greiner.

Småmønjefuglen søker aktivt etter mat i trekronene. Den beveger seg raskt mellom kvister mens den undersøker løvverket, gjør korte utfall etter flygende insekter og kan bruke vingene aktivt i bladverket for å skremme fram skjult bytte. Næringssøket er vanligvis kontinuerlig og bevegelig i stedet for å bestå av lange perioder på én fast utkikkspost.

Småmønjefugler sees ofte i par eller små flokker og holder kontakt med tynne, lyse rop mens de beveger seg gjennom trekronene. Utenom hekketiden kan de slutte seg til blandingsflokker med andre arter, særlig der flere insektetende fugler søker gjennom samme skoglag.

I blandingsflokker kan fuglene søke gjennom et større område samtidig som flere individer er på vakt mot rovdyr. Småmønjefuglen deltar regelmessig i slike flokker i mange trerike miljøer.

Hekketiden varierer geografisk, men er i store deler av India konsentrert fra senvinteren og fram mot begynnelsen av monsunen. Reiret er en liten skål høyt i et tre, bygget av fine kvister, plantefibre og edderkoppspinn og ofte dekket med lav slik at det går godt i ett med greinen.

Omkring tre egg er vanlig, men to til fire er kjent. Hunnen står for det meste av rugingen, mens begge foreldrene mater og passer ungene. En liten feltstudie publisert i 2016 fulgte to reir ved Jahangirnagar University i Bangladesh, med henholdsvis tre og fire egg. I det vellykkede reiret klekket alle fire eggene etter 11 dager, og tre unger forlot reiret på dag 12. Studien viste også at hannen kunne overta rugingen kortvarig når hunnen forlot reiret, og at begge foreldrene matet ungene.

Etter at ungene forlot reiret, holdt de seg sammen med foreldrene i nærheten; i 2016-studien ble de fulgt i minst de neste to dagene.

Småmønjefugl er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste og er fortsatt vidt utbredt.

Indisk overvåking publisert i 2025 viser en langsiktig nedgang på omtrent 32 %, mens bestanden de siste årene har økt med rundt 1,4 % per år. Det tyder på en nyere bedring etter tidligere tilbakegang, selv om utviklingen kan variere regionalt.

Siden arten er avhengig av trær til både næringssøk og hekking, kan omfattende fjerning av skog, store hagetrær og plantasjedekke redusere leveområdene lokalt selv når landskapet fortsatt ser grønt ut.