Storlarveeter

Storlarveeter (Coracina macei) er en mellomstor fugl i larveeterfamilien som finnes over store deler av det indiske subkontinentet. Voksne fugler er omtrent 23–30 cm lange og veier rundt 104–112 g. Arten har et kraftig, svakt kroket nebb, lang kropp, brede vinger og forholdsvis lang hale.

Voksne hanner er hovedsakelig grå med en mørkere maske gjennom øyet og svartaktige vinger og hale. Hunnene er brunere eller lysere grå og har langt tydeligere tverrbånd over strupe, bryst og buk. Begge kjønn kan virke ganske anonyme ved første øyekast, men størrelsen, det kraftige nebbet og de rolige bevegelsene gjennom trekronene er gode kjennetegn.

Det engelske navnet Large Cuckooshrike ble tidligere brukt om et langt bredere Coracina macei-kompleks som strakte seg fra det indiske subkontinentet inn i Sørøst-Asia. En taksonomisk revisjon i 2024 begrenset C. macei til det indiske subkontinentet, og det engelske navnet ble endret til Indian Cuckooshrike.

To underarter regnes: C. m. macei i India og C. m. layardi på Sri Lanka. Flere bestander som tidligere lå under C. macei regnes nå til orientlarveeter (Coracina javensis), mens malaylarveeter (C. larutensis) også behandles som egen art. Eldre feltguider og fagartikler kan derfor bruke «Large Cuckooshrike» om fugler som ikke lenger hører til denne arten.

Storlarveeteren bruker et bredt spekter av skogkledde og halvåpne miljøer, blant annet tørr og fuktig skog, åpen skog, skogkanter, savanne, plantasjer, landsbyhager og områder der den opprinnelige skogen er sterkt endret. Den finnes fra lavlandet og opp i ås- og fjellområder, enkelte steder til omkring 2 000 meters høyde.

Arten kan leve i forholdsvis åpne og påvirkede landskap så lenge det fortsatt finnes nok store trær og trekroner til næringssøk og hekking. Den forekommer derfor også der skog er blandet med plantasjer og åpne områder.

Store insekter og andre leddyr utgjør mesteparten av kostholdet. Sommerfugllarver, biller, gresshopper, knelere, møll, edderkopper og andre virvelløse dyr er viktige, mens frukt og bær supplerer kosten, særlig når insektmengden er lavere.

Storlarveetere sees vanligvis alene, i par eller i små grupper. De oppholder seg mye høyt i trærne og kan være overraskende lite synlige til tross for størrelsen. Flukten består gjerne av noen vingeslag avløst av korte glideflukter.

Under næringssøk beveger fuglen seg rolig gjennom trekronene og stopper ofte opp for å undersøke blader, greiner og stammer før den strekker seg eller hopper mot et bytte. Den kan også gjøre korte utfall for å fange insekter i lufta og går av og til ned i lavere vegetasjon eller helt til bakken.

Hekketiden varierer geografisk, men i store deler av India er den konsentrert fra våren og inn i monsunperioden. Parene blir mer høylytte og territorielle, og kurtisen kan omfatte vingebevegelser og korte flagrende bevegelser gjennom løvverket, ledsaget av kraftige og skarpe rop. Reiret er en grunn skål av kvister, gress og annet plantemateriale og plasseres på en horisontal grein eller i en greinforgreining høyt i et tre.

Kullene er vanligvis små, ofte to til tre egg. Rugingen varer omtrent 22 dager, og ungene forlater reiret etter rundt tre uker. Begge foreldrene deltar i reirbygging, ruging og mating av ungene, og arten kan hekke mer enn én gang i løpet av året.

Storlarveeter er klassifisert som livskraftig globalt på IUCNs rødliste. Arten er fortsatt vidt utbredt i store deler av India og på Sri Lanka og kan bruke plantasjer, hager og moderat påvirket skog i tillegg til mer naturlige skogområder.

Lokalt kan bestandene påvirkes av tap av store trær og omfattende rydding av skogkledde områder. Arten tåler halvåpne og menneskepåvirkede landskap godt, men er fortsatt avhengig av et godt utviklet tresjikt til både næringssøk og hekking.