Hagebylbyl

Hagebylbyl (Pycnonotus barbatus) er en av Afrikas mest velkjente og tilpasningsdyktige sangfugler. Voksne fugler er omtrent 15–20 cm lange og veier rundt 34–49,5 g. De har en svakt markert fjærtopp, brun overside og mørkere ansikt og strupe, mens fargen på bryst, buk og undergump varierer geografisk.

Fuglene som er fotografert på denne siden tilhører den mørkhettede sørlige formen, med svært mørkt hode og ansikt, brunlig bryst, lys buk og klart gule underhaledekkere.

Hagebylbylen har lenge vært behandlet som et kompleks av geografisk varierende former. Den mørkhettede sørlige formen ble ofte regnet som en egen art, Pycnonotus tricolor, men dagens AviList-taksonomi plasserer den innenfor hagebylbyl som P. barbatus tricolor.

De tidligere oppsplittingene var i stor grad basert på fjærdraktforskjeller mellom ulike deler av Afrika. Forskjellene endrer seg gradvis mellom nabobestander, mens vokaliseringen ikke har gitt tilsvarende tydelige artsgrenser. Den bredere behandlingen samler derfor de mørkhettede fuglene i det sørlige Afrika med de øvrige formene under P. barbatus.

Hagebylbyler lever i et bredt spekter av trekledde og vegetasjonsrike habitater, blant annet savanne, kratt, skogkanter, elveskog, plantasjer, frukthager, parker og hager. De blir ofte særlig tallrike rundt bebyggelse, der hagevanning gir frodig vegetasjon og dyrket frukt gir stabile ressurser.

Arten tåler betydelig menneskelig påvirkning så lenge busker og trær blir stående, noe som bidrar til at den er vanlig både i naturlige kantsoner og i menneskepåvirkede landskap.

Frukt dominerer kosten hos voksne fugler, men hagebylbyler spiser også insekter, edderkopper, blomster, nektar, frø og enkelte små virveldyr. De leter hovedsakelig etter mat i trær og busker, svelger små frukter hele og plukker virvelløse dyr fra blader og greiner. De tar også flygende insekter, undersøker termittganger og følger maurkolonner for å fange byttedyr som drives ut av skjul.

Fruktspisingen gjør arten til en effektiv frøspreder. I en studie av restaurering av afromontan skog i Nigeria sto hagebylbyl for 71 % av alle besøk fra fruktetende fugler til isolerte trær i gresslandskap. Trærne fungerte som samlingspunkter for frøtilførsel og viser hvordan en vanlig fugl fra skogkanter kan bidra til å føre skogplanter tilbake til ryddede landskap.

Hagebylbyler er aktive, synlige og svært vokale fugler. De opptrer i par, familiegrupper og små flokker, mens større løse samlinger kan dannes rundt gode matkilder utenom hekketiden.

De kraftige, skravlende lydene gjør arten lett å oppdage selv i tett vegetasjon. Vokaliseringen varierer både geografisk og lokalt: nabofugler kan dele sangfraser, mens bestander bare noen få kilometer fra hverandre kan ha tydelig forskjellige repertoarer.

Hekketiden varierer gjennom det enorme utbredelsesområdet og kan strekke seg gjennom store deler av året i tropiske bestander. Under kurtisen bruker hannene rop og vingeflaksing, og paret forsvarer området rundt reiret.

Hunnen bygger et lite koppformet reir av tørt gress, røtter og kvister, ofte bundet sammen med spindelvev og plassert i et tre eller en busk omtrent 1–5 meter over bakken. Kullet består vanligvis av to til fem egg. Hunnen ruger i omtrent 12–15 dager, og hannen kan mate henne mens hun ruger. Etter klekking varmer hun ungene nesten kontinuerlig i starten; senere bruker begge voksne mer tid borte fra reiret for å finne mat, og begge mater ungene.

Selv om voksne fugler spiser mye frukt, får nyklekte unger nesten bare insekter den første uken, noe som gir protein til rask vekst. Ungene forlater reiret etter omtrent 10–17 dager, men er avhengige av foreldrene en periode etterpå.

Hagebylbyl er globalt klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Den gjeldende vurderingen ble publisert i 2018. Det finnes ikke noe presist globalt bestandsanslag, men arten har et enormt utbredelsesområde og den samlede bestandstrenden regnes som økende.

Artens suksess henger delvis sammen med evnen til å bruke forstyrrede og menneskepåvirkede habitater. Lokalt kan fugler bli forfulgt der de spiser dyrket frukt, og omfattende fjerning av busker og fruktbærende trær kan redusere habitatet, men ingen større trussel påvirker hele utbredelsen sterkt nok til at arten nærmer seg en truet kategori.