Krattbylbyl

Krattbylbyl (Andropadus importunus) er en uanselig farget, men svært vokal bylbyl som lever i tett vegetasjon i det østlige og sørlige Afrika. Voksne fugler er omtrent 15–18 cm lange og veier rundt 26 g. Kjønnene ser like ut, med matt olivengrønn overside, olivengrå underside, svart nebb og iøynefallende lyse, nesten hvite øyne. Ungfugler har brune øyne, lysere nebb og en svakt gulaktig øyering.

Flere andre bylbyler har en tilsvarende dempet olivenfarget fjærdrakt, men det svært lyse øyet er et godt kjennetegn hos voksne; lignende arter har som regel mørkere øyne eller tydeligere mønstre i hode og underside. Selv der krattbylbyl er vanlig, blir den ofte artsbestemt på stemmen før den blir sett fordi den tilbringer så mye tid inne i kratt og tett løvverk.

Krattbylbyl lever i kystkratt, skog og skogkanter, tette kratt i skogrike dalfører, elvenær vegetasjon og flere typer skoglandskap. Arten er sterkt knyttet til tett busk- og trevegetasjon og bruker også kratt langs bekke- og dreneringsløp i ellers tørrere landskap.

Den finnes dessuten i kratt av innførte planter og hager med mye trær. Dette gir en viss toleranse for menneskepåvirkede landskap, men arten er langt mindre typisk i åpne områder der sammenhengende busker, trær og skjermende løvverk mangler.

Dietten er variert. Frukt og bær er viktige, sammen med insekter og andre virvelløse dyr, inkludert små snegler. Fuglene spiser også sukkulente blader, blomster, uåpnede knopper og aloe-nektar og kan dermed skifte mellom ulike sesongmessige matkilder.

Det meste av næringssøket foregår i trekroner og tett løvverk, der krattbylbyler plukker mat fra blader og greiner. De går også ned i undervegetasjonen eller løvstrøet og kan gjøre korte luftutfall etter flygende insekter før de raskt vender tilbake til skjul.

Krattbylbyl er standfugl og observeres vanligvis alene eller i par, mens større flokker utenom hekkesesongen hovedsakelig dannes ved særlig rike matkilder. Arten er sky inne i tett vegetasjon, men blir langt mer synlig når den synger fra toppen av et tre eller en busk for å markere territoriet. Den kraftige, gjentatte sangen er en av de karakteristiske lydene i krattområder i det sørlige Afrika.

En SAFRING-studie publisert i 2014 viste svært høy stedtrofasthet hos voksne fugler og begrenset spredning hos ungfugler, sammen med regionale forskjeller i kroppsstørrelse og myting. Den årlige overlevelsen hos voksne var i gjennomsnitt mer enn dobbelt så høy som hos ungfugler. Krattbylbyl er dermed i hovedsak en stedbunden skog- og krattfugl, ikke en regelmessig langdistansetrekker.

I det sørlige Afrika kan egglegging foregå fra oktober til april, med en tydelig topp fra oktober til desember. Krattbylbyl er monogam og territoriell og hekker som enkeltpar. Hunnen bygger alene et relativt spinkelt, åpent koppformet reir av kvister, rottråder, gress, lav og annet plantemateriale. Reiret ligger vanligvis opptil omtrent 4 m over bakken og festes ofte til kvistene med edderkoppsilke.

Kullet består av ett til tre egg. Hunnen ruger alene i omtrent 12–13 dager, mens hannen bringer henne mat. Begge foreldrene mater og varmer ungene, som forlater reiret etter omtrent 10–14 dager og kan bli matet videre i opptil tre uker. Voksne fugler kan utføre en avledningsmanøver med «brukket vinge» når reiret trues, og reirene parasitteres ofte av jakobinergjøk (Clamator jacobinus).

Krattbylbyl er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste og er fortsatt vanlig over store deler av utbredelsesområdet i det østlige og sørlige Afrika.

Evnen til å bruke flere typer skog, kratt og hager med mye trær gir en viss toleranse for landskapsendringer, men tett busk- og trevegetasjon er fortsatt sentral for artens økologi. Lokale bestander kan reduseres der kratt og skogkanter ryddes i stor skala.