Rødgumpbylbyl

Rødgumpbylbyl (Pycnonotus cafer) er en mellomstor bylbyl som hører naturlig hjemme over store deler av det indiske subkontinentet og nærliggende områder i Sør-Asia. Voksne fugler er omtrent 20–21 cm lange og veier rundt 26–45 g. Hodet og den korte toppen er svarte, mens ryggen og brystet er brune med lyse fjærkanter som gir et skjellaktig mønster. Den hvite overgumpen er tydelig i flukt, og underhaledekkfjærene er sterkt røde. Kjønnene er svært like.

Der utbredelsen overlapper kan arten ved første øyekast forveksles med rødkinnbylbyl (Pycnonotus jocosus), men denne har en høyere spiss topp, tydelige hvite kinn og en rød flekk bak øyet. Rødgumpbylbylen har et mørkere og enklere ansiktsmønster og en lavere topp.

Arten lever i åpen skog, kratt, skogkanter, jordbruksland, hager og tettsteder og er langt mindre knyttet til lukket skog enn til varierte miljøer med fruktbærende planter, busker og spredte trær.

Den utnytter lett dyrkede og plantede vekster og tåler mennesker godt. Denne økologiske fleksibiliteten har gjort den vanlig i mange sørasiatiske by- og jordbrukslandskap og har også bidratt til etablering utenfor det naturlige utbredelsesområdet.

Frukt og bær er viktige matkilder, sammen med blomsterblad, nektar, knopper, insekter og andre små virvelløse dyr. Fuglene søker mat i trær, busker og på bakken og samler seg gjerne der det finnes mye frukt eller blomster.

Mange frø passerer uskadd gjennom fordøyelsessystemet, og rødgumpbylbylen kan derfor være en effektiv frøspreder. I det naturlige utbredelsesområdet er dette en del av samspillet mellom fugler og planter, mens den samme egenskapen i introduserte områder kan bidra til å spre fremmede planter og endre plantesamfunn.

Hekketiden varierer gjennom det store naturlige utbredelsesområdet og kan være langvarig der klima og mattilgang tillater det. Parene er sosialt monogame og forsvarer området nær reiret. Begge fuglene deltar i reirbyggingen og senere i matingen av ungene.

Reiret er en kompakt, åpen skål som plasseres i en busk, et lite tre eller annen beskyttet vegetasjon. Introduserte bestander bruker også prydplanter og andre strukturer i bymiljøer. Kullet består vanligvis av to til tre egg, men større kull forekommer. Rugingen varer rundt to uker, og ungene forlater reiret etter omtrent ytterligere to uker, men er avhengige av foreldrene en periode etter utflyging.

Rødgumpbylbyl er fraktet langt utenfor det naturlige sørasiatiske utbredelsesområdet gjennom handel med burfugler og ved rømming eller utsetting. Etablerte bestander finnes nå på en rekke øyer i Stillehavet og Indiahavet og blant annet i De forente arabiske emirater, New Zealand, Hawaii og enkelte deler av det kontinentale USA.

Den økologiske virkningen varierer kraftig mellom områder. I Ny-Caledonia fant studier at lokale fugler gjennomgående var mindre tallrike der rødgumpbylbylen forekom, samtidig som bylbylen spredte frø fra flere introduserte planter. Den kan derfor bidra både til konkurranse med lokale fugler og til spredning av fremmede planter. En studie fra Houston i 2013 fant derimot ingen tegn til at bestanden var en alvorlig jordbruksskadegjører, viktig konkurrent eller betydelig spreder av fremmede planter. En oppfølgingsstudie publisert i 2025 viste at utbredelsen siden hadde vokst godt utover det tidligere kjerneområdet, selv om spredningen fortsatt var relativt langsom. Kontrasten viser at den samme tilpasningsdyktige arten kan få svært ulike økologiske følger i ulike økosystemer.

Rødgumpbylbyl er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten er vanlig i store deler av det naturlige utbredelsesområdet og klarer seg godt i menneskepåvirkede miljøer.

Indiske overvåkingsdata publisert i 2025 viser en nasjonal langtidsøkning på omtrent 61 % og en nyere årlig økning på rundt 2,2 %. Arten har fortsatt lav bevaringsprioritet og et svært stort utbredelsesområde i India.