Gråkronelerke

Gråkronelerke (Eremopterix griseus) er en liten og kompakt lerke fra det indiske subkontinentet. Voksne blir omtrent 12–14 cm lange og veier rundt 16 g. Kjønnene ser svært forskjellige ut: hannen har askegrå krone og kinn i tydelig kontrast til svart ansikt, strupe og underside, mens hunnen er langt mer anonymt sandbrun.

Den tydelige kjønnsforskjellen gjør hannen lett å legge merke til i hekkesesongen, mens hunnen er svært godt kamuflert på tørr mark. Det korte nebbet, den kompakte kroppen og det bakkenære leveviset gir arten et litt spurvelignende uttrykk til tross for at den er en lerke. Hannen hos svartkronelerke (Eremopterix nigriceps) ligner, men har svart i stedet for askegrå krone.

Gråkronelerka foretrekker åpent og tørt landskap med flekker av bar bakke, kort gress og sparsomt kratt. Typiske leveområder er brakkmark, stubbåkre, tørt jordbruksland, sandbanker langs elver, ødemark og andre åpne flater med lite vegetasjon.

Arten er godt tilpasset varme og tørre miljøer, men unngår vanligvis de mest vegetasjonsløse delene av ekte ørken. Kamuflasjen fungerer særlig godt der jord, tørt gress og spredte steiner skaper et ujevnt bakgrunnsmønster.

Fuglene finner nesten all maten på bakken og lever hovedsakelig av gressfrø og korn, supplert med små insekter og andre virvelløse dyr.

Under næringssøk går eller hopper fuglene over åpen mark og plukker maten direkte fra bakken. Stubbåkre og brakkmark kan gi både frø og insekter så lenge vegetasjonen holdes lav og åpen.

Arten opptrer vanligvis i par eller små grupper og kan danne større flokker utenom hekkesesongen. Mye av den daglige atferden foregår på bakken, der fuglene går eller hopper mellom næringsområder og ofte holder seg lite iøynefallende mot tørr jord og sparsom vegetasjon.

Når de blir forstyrret, trykker individene seg ofte tett mot bakken før de flyr opp. Om natten hviler de på bakken, av og til i grunne fordypninger.

Hekkingen er uregelmessig og nært knyttet til lokale nedbørsmønstre. I Sør-India kan den strekke seg omtrent fra februar til september, mens hekkingen på Sri Lanka hovedsakelig er konsentrert omkring mai og juni. Hannen utfører en svært karakteristisk sangflukt under kurtisen: den stiger opp i luften, dykker med delvis lukkede vinger mens den gir fra seg en lang, fallende plystrelyd, stiger igjen og kan gjenta sekvensen flere ganger før den vender tilbake til bakken.

Reiret er en liten gressforet fordypning på bakken, vanligvis plassert ved eller under sparsom vegetasjon der både reiret og den rugende fuglen er godt kamuflert. Kullet består vanligvis av to eller tre egg. Begge kjønn ruger, og eggene klekkes etter omtrent 13–14 dager; begge foreldrene mater ungene. En studie publisert i 2021 fra Kini i Nanded-distriktet i Maharashtra dokumenterte også at begge foreldrene deltok i reirbygging og ungeomsorg.

Gråkronelerke er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste og er fortsatt vidt utbredt over store deler av det indiske subkontinentet.

State of India's Birds 2025 beregner en langsiktig nasjonal nedgang på omtrent 53,42 %, med et usikkerhetsintervall fra −59,87 til −45,29 %. Den nyere årlige nedgangen er beregnet til omtrent 3,23 %, med et intervall fra −3,97 til −2,49 %. Begge intervallene ligger under null og viser en tydelig tilbakegang i India til tross for artens store utbredelse.