Kaktussmett

Kaktussmett (Campylorhynchus brunneicapillus) er den største smettearten i USA og måler omtrent 18–22 cm med en vekt på rundt 32–47 g. Det er en kraftig tegnet ørkenfugl med lang hvit øyenbrynsstripe, brun isse, tett flekket underside, tverrbånd på vinger og hale og et forholdsvis langt, svakt buet nebb. Hann og hunn ser like ut.

Arten er sterkt knyttet til tørre landskap i det sørvestlige USA og Mexico og er særlig karakteristisk for kaktusrikt ørkenkratt.

Kaktussmett lever i ørkenkratt, tornekratt og andre tørre landskap med cholla, fikenkaktus, saguaro, mesquite, akasie, yucca og lignende vegetasjon. Chollakaktus er særlig verdifull fordi de tette tornene gir beskyttede plasser for artens lukkede reir.

Tornete busker og ørkentrær brukes også, og parene trenger nok variert vegetasjon i territoriet til å gi næringsområder, skygge og flere mulige hekke- og overnattingsplasser.

Kaktussmett lever hovedsakelig av insekter og edderkopper, blant annet biller, maur, veps, gresshopper, larver og mange andre virvelløse dyr. Frukt, særlig kaktusfrukt, og noe frø eller annet plantemateriale supplerer kosten.

Det meste av væskebehovet dekkes gjennom maten, og fuglene trenger sjelden å drikke fritt vann.

Kaktussmett søker mest etter mat på eller nær bakken og leter i løvstrø, bark, busker og på kaktusflater. Fuglene beveger seg aktivt gjennom lav vegetasjon og plukker byttedyr fra skjermede overflater framfor å basere næringssøket på lange utfall i lufta.

Under ekstrem varme flyttes mer av næringssøket inn i skyggen, slik at fuglene reduserer eksponeringen for de varmeste forholdene samtidig som de fortsetter å lete etter mat i skjermet vegetasjon.

Kaktussmetter lever i sterkt territorielle par og forsvarer det samme området gjennom hele året. Den harde, mekaniske sangen er en av de karakteristiske lydene i Sonoraørkenen og framføres tydelig fra høye kaktuser og busker.

Kaktussmetter bruker også reir utenfor hekkesesongen. Et par kan ha flere lukkede reir i territoriet og returnerer til dem om kvelden for å overnatte. Voksne fugler forsvarer området aktivt ved å spre halen, blåse opp fjærdrakten, varsle og jage inntrengere og mobbe slanger og andre reirpredatorer.

Arten kan også ødelegge reir hos andre fugler. Forsøk og feltobservasjoner har dokumentert kaktussmetter som hakker hull på eller fjerner egg og skader naboreir, en atferd som lokalt kan redusere hekkertettheten hos mindre arter som meisesmett (Auriparus flaviceps).

Hekkingen kan begynne sent på vinteren og fortsette utover sommeren. I gode år kan et par få opptil tre kull, mens alvorlig tørke kan føre til at enkelte par står over hekking helt. Under kurtisen kan paret bruke korte, knurrende lyder mens vinger og hale spres, etterfulgt av forsiktig kontakt med nebbet mellom fuglene.

Begge fuglene bygger det store, noe avlange reiret, vanligvis 1–3 meter over bakken inne i en chollakaktus eller annen tornete vegetasjon. En smal sideinngang leder gjennom en kort tunnel til et kammer foret med mykt materiale som gress og fjær, noe som gir skygge og en viss beskyttelse mot predatorer.

Kullet består av to til sju egg. Rugingen varer omtrent 16–17 dager, og ungene blir i reiret i rundt 17–23 dager. Ungfuglene begynner å etterligne reirbyggingen kort tid etter at de har forlatt reiret og plukker opp plantemateriale mens de fortsatt er avhengige av foreldrene.

Kaktussmett er Arizonas offisielle delstatsfugl. Arten fikk denne statusen i 1931 og har siden blitt et kjent symbol på delstatens ørkenlandskap, der den nære tilknytningen til cholla, saguaro og annen tornete vegetasjon gjør den særlig representativ for Sonoraørkenen.

Kaktussmett er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste, men den globale kategorien skjuler en betydelig langsiktig tilbakegang i USA. Data fra North American Breeding Bird Survey viser en samlet nedgang på omtrent 51 % mellom 1966 og 2019.

Tap og oppsplitting av kaktusrikt ørkenkratt er viktige påvirkninger, særlig der by- og jordbruksutvikling fjerner cholla og annen reirvegetasjon. Kystbestandene i Sør-California er særlig fragmenterte og isolerte fra hverandre.