Purpursolfugl

Purpursolfugl (Cinnyris asiaticus) er en liten nektaretende fugl som finnes over det meste av Sør-Asia og Sørøst-Asia. Denne arten kan lett identifiseres på hannfuglens iriserende fjærdrakt. Hannfugler i hekkedrakt er hovedsakelig dypt lillafarget med en metallisk glans, mens hannfguler utenfor hekkesesong og hunnfugler er olivengrønne på oversiden og gulaktige på undersiden. Hanner utenfor hekkeseongen kan skilles fra hunnfugler ved å ha en svart stripe langs magen og mørkere vinger. Purpursolfugler måler omkring 10-11 cm i lengde. De kan skilles fra den lignende langnebbsolfuglen (Cinnyris lotenius), som også finnes i India, ved deres mye kortere nebb, samt mindre og mer kompakte utseende.

Purpursolfugler finnes i en stor variasjon av habitater, fra tette skoger til urbane hager. De er svært tilpasningsdyktige og trives i nærheten av menneskelige bosetninger. Kostholdet består hovedsakelig av nektar, som de ekstraherer med sine buede nebb mens de svever som kolibrier. De konsumerer også insekter og edderkopper, spesielt når de mater ungene i hekkesesongen. Evnen til å sveve gjør at de kan spise nektar fra en rekke blomster, inkludert rørformede som gjerne er utilgjengelige for mange andre fuglearter.

Hekkesesongen for purpursolfugl varierer fra region til region, men de hekker typisk fra januar til september. De er monogame og viser en høy grad av foreldreomsorg. Hannfuglene er territoriale og utfører kompleks luftakrobatikk for å tiltrekke seg hunner. Reirene er pungformede, er vevd av fibre og edderkoppsilke, og hengt opp fra tynne grener. Hunnfuglene legger 2-3 egg, som ruges på i omtrent 14 dager. Begge foreldrene mater ungene, og det tar rundt 17-19 dager før de er flyvedyktige.

Purpursolfuglen er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste. Dette er en vanlig art med en vid utbredelse og en stor, stabil populasjon. Det er ingen betydelige trusler mot denne arten for øyeblikket, takket være dens tilpasningsevne til en rekke habitater, inkludert områder i nærheten av mennesker.