Rosenastrild

Rosenastrild (Hypargos margaritatus) er en liten astrild med et begrenset utbredelsesområde i det sørøstlige Afrika. Voksne fugler er omtrent 12–14 cm lange og veier rundt 10–14 g. Hannen har et kraftig rosarødt ansikt, strupe og bryst, i kontrast til brun overside og svart underside med tydelige hvite flekker. Hunnen har den samme flekkete undersiden, men er gråere i ansiktet og på strupen og har svakere farger.

Den ligner dråpeastrild (Hypargos niveoguttatus), som finnes lenger nord, men voksne hanner av den arten har en dypere rød snarere enn rosarød farge i ansikt og bryst. De to artene skiller seg også i utbredelse og finere detaljer i fjærdrakten.

Rosenastrild er sterkt knyttet til tett vegetasjon i et smalt belte i det sørøstlige Afrika. Typiske habitater er tørt kratt, sandskog, skog med tett og sammenfiltret undervegetasjon, skogkanter, palmesavanne og kystnært busklandskap. I Sør-Afrika er arten særlig karakteristisk for Maputaland i nordøstlige KwaZulu-Natal.

Fuglene holder seg mye nær bakken under tett vegetasjon og kan være overraskende vanskelige å oppdage selv der de er lokalt vanlige. Tap eller oppsplitting av den tette undervegetasjonen kan derfor raskt redusere habitatkvaliteten.

Gressfrø utgjør hoveddelen av dietten. Arten tar også insekter og andre små virvelløse dyr, men hvor viktig animalsk føde er i naturen er dårlig dokumentert.

Rosenastrild plukker falne frø fra bakken og fra lave frøstander og leter systematisk gjennom løvstrø og lav vegetasjon. Næringssøket foregår vanligvis under eller like ved tett dekning, slik at fuglene raskt kan trekke inn i kratt når de blir forstyrret.

Arten opptrer vanligvis i par eller små grupper og er sky. Fuglene beveger seg stille gjennom tett undervegetasjon og holder seg ofte skjult mens de gir svake kontaktlyder; små, klingende rop kan avsløre fugler som ellers er vanskelige å få øye på.

Når de blir forstyrret, forsvinner de som regel raskt inn i tett vegetasjon framfor å fly langt over åpent terreng. Arten regnes som standfugl, og bevegelsene er hovedsakelig lokale framfor regelmessige sesongtrekk.

Hekkebiologien i naturen er fortsatt dårlig dokumentert, og bare et svært lite antall ville reir er beskrevet. Reiret er en uryddig kule med sideinngang, bygget av tørt gress, bladfibre, bladskjeletter og edderkoppsilke og skjult i tett vegetasjon eller løvstrø, vanligvis mindre enn én meter over bakken.

De få ville reirfunnene omfatter et kull på tre egg lagt i januar. Nøyaktig rugetid, hvor lenge ungene blir i reiret og foreldreomsorgen ved ville reir er fortsatt dårlig kjent. Mer detaljerte tidsdata kommer hovedsakelig fra fugler i fangenskap.

Rosenastrild er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Det globale utbredelsesområdet er forholdsvis lite og sentrert rundt sørlige Mosambik, Eswatini og nordøstlige Sør-Afrika.

Den regionale rødlista for Sør-Afrika, Lesotho og Eswatini fra 2025 klassifiserer også arten som livskraftig. Arten er nært knyttet til tett kratt, sandskog og skogundervegetasjon, slik at rydding og fragmentering kan påvirke lokale bestander. Fangst til burfuglhandel har også historisk vært et press i deler av utbredelsen.