Skarlagenamarant

Skarlagenamarant (Lagonosticta rhodopareia) er en liten astrild som finnes i spredte bestander i østlige, sentrale og sørlige Afrika. Den blir omtrent 10–11 cm lang og veier rundt 9 gram.

Hannen er mykt rosa-rød over store deler av hodet og undersiden, med brunere overside, mørke vinger og svart hale og undergump. Hunnen er mattere, med brunere hode og rygg og lysere rosa eller oransjerød underside. Ungfugler ligner hunnene, men har enda svakere farger.

Arten kan være svært vanskelig å skille fra svartnebbamarant (Lagonosticta rubricata). Skarlagenamaranten er vanligvis lysere og mer rosa, med svart under halen og blågrått nebb, men artsbestemmelsen kan være krevende der utbredelsene møtes.

Skarlagenamaranten lever i skoglandskap og kratt med flekker av høyt gress, langs skogkanter ved elver, i busksavanne og på dyrket mark. I tørrere områder holder den seg ofte nær bekker, der vann siver gjennom underlaget eller andre stabile vannkilder.

Små gressfrø dominerer kosten, supplert med insekter og andre små virvelløse dyr, særlig under hekkingen.

De fleste frøene plukkes fra bakken eller direkte fra frøstander. Små virvelløse dyr tas fra lav vegetasjon, og flygende insekter fanges av og til i korte utfall.

Skarlagenamaranten sees vanligvis i par eller små grupper og holder seg ofte nær tett skjul. Ved gode matplasser kan den slå følge i løse blandingsflokker med andre små frøspisende astrilder.

Arten er hovedsakelig dagaktiv og foretar ofte korte bevegelser mellom næringsområder, skjul og vann fremfor å oppholde seg lenge ute i det åpne.

Hekking kan forekomme gjennom hele året i det sørlige Afrika, med en tydelig topp i eggleggingen fra desember til april. Begge foreldrene bygger et ovalt reir av tørt gress med sideinngang, vanligvis skjult lavt i tett vegetasjon. Reirkammeret fôres med myke gressblomsterstander og fjær.

Kullet består av to til sju egg. Begge foreldrene ruger i rundt 12–15 dager og mater ungene. De forlater reiret etter cirka 16–19 dager og er avhengige av foreldrene i omtrent to uker til.

Skarlagenamaranten er den spesialiserte verten for purpurglansenke (Vidua purpurascens). Parasitten legger egg i amarantens reir, og ungene vokser opp sammen med vertens egne unger i stedet for å fjerne dem.

En studie publisert i 2020 viste hvor presist purpurglansenkens unger etterligner skarlagenamarantens egne unger. De ligner vertens fargerike munntegninger, tiggellyder og deler av tiggebevegelsene svært nøye, noe som hjelper parasittungen med å få mat fra fosterforeldrene sammen med deres egne unger.

Skarlagenamaranten er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste, basert på BirdLife-vurderingen som ble publisert i 2016. Utbredelsen er flekkvis, særlig i nord, men arten er lokalt vanlig i egnet habitat.

Det finnes ikke noe oppdatert globalt bestandstall, og ingen stor trussel for hele utbredelsesområdet er identifisert.