Vatreastrild

Vatreastrild (Estrilda astrild) er en utbredt og vanlig astrild i Afrika sør for Sahara. Den vokser til en gjennomsnittlig lengde på 11-13 cm. Det engelske navnet på en stor gruppe med astrilder er “waxbills” (voksnebb på norsk) og kommer fra det røde nebbet til nettopp denne arten. Rødfargen på nebbet har samme farge som voksseglet (engelsk: sealing wax), som man brukte for å forsegle brev i gamle dager. Ikke alle astrilder har røde nebb, men i og med at vatreastrilden var en av de første artene til å bli beskrevet så ble ordet “waxbill” også brukt for andre beslektede arter. I tillegg til det røde nebbet har vatreastrilden en grå til gråbrun fjærdrakt med fine mørkebrune tverrstriper. Den har en tydelig rød linje over øyet. Hals og kinn er lysere. Den kan ha en rosa fargetone på undersiden og en rød strek på magen, avhengig av underart. Hunnfuglene er ikke like fargerike og har mindre rødt på undersiden. Ungfuglene har svakere farger, har utydelige tverrstriper og et svart nebb.

Vatreastrilden foretrekker åpne habitater med høyt uberørt gress, som gressletter, myrer og savanner med høyt gress. I fuktige områder kan den finnes blant siv. Den er også å finne i jordbruksområder, hager og parker. Den er en veldig sosial fugl og det meste av matletingen blir gjort i store flokker på 30 eller flere fugler. Noen ganger kan antallet individer komme opp i flere hundre eller flere tusen. Den spiser hovedsakelig gressfrø, blomster og frukt, men vil også spise små insekter og andre virvelløse dyr, spesielt i hekkesesongen.

Hannfuglen gjør mesteparten av reirbyggingen. Redet formes som en pæreformet ball med en inngangstunnel på den ene siden. Det blir normalt satt opp blant tett vegetasjon nær bakken. Hunnfuglen dekker innsiden med fint gress og fjær. Noen ganger bygger de en annen struktur på toppen av hovedredet hvor hannfuglen noen ganger hviler. Denne andre strukturen kan også forvirre rovdyr. 3-9 egg, som oftest 4-6, blir lagt av hunnen og ruges av begge kjønn i 11-13 dager. Etter de har klekket vil ungene oppholde seg i redet i 17-21 dager mens de blir matet av begge foreldrene. De vil komme tilbake til reirplassen for å hvile i enda et par dager etter at de har forlatt redet.

Vatreastrilden er svært vanlig i sitt utbredelsesområde. Den er i tillegg innført i mange land over hele verden. Den har blitt introdusert til mange av de afrikanske øyene, hvor St Helena er en av de mest kjente. Den er nå utbredt i Portugal og deler av Spania, samt mange av Middelhavsøyene. I Amerika finnes den på Trinidad og på Bermudaøyene, samt i flere deler av Brasil. Den har også blitt introdusert til mange av stillehavsøyene, som Vanuatu, Tahiti og Hawaii. Den er ikke truet og er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste.